Norway, Parliamentary Elections, 8 September 2025: Final Report

` Office for Democratic Institutions and Human Rights NORWAY PARLIAMENTARY ELECTIONS 8 SEPTEMBER 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Warsaw 27 March 2026

TABLE OF CONTENTS I. EXECUTIVE SUMMARY ............................................................................................................. 1 II. INTRODUCTION AND ACKNOWLEDGMENTS .................................................................... 3 III. BACKGROUND AND POLITICAL CONTEXT ........................................................................ 4 IV. LEGAL FRAMEWORK AND ELECTORAL SYSTEM ............................................................ 4 V. ELECTION ADMINISTRATION AND VOTER REGISTRATION ........................................ 6 VI. ELECTORAL CAMPAIGN ........................................................................................................... 8 VII. CAMPAIGN FINANCE ................................................................................................................ 10 A. INCOME AND EXPENDITURE ........................................................................................................ 11 B. DISCLOSURE AND OVERSIGHT .................................................................................................... 13 VIII. PARTICIPATION OF PERSONS WITH DISABILITIES ....................................................... 14 A. LEGAL FRAMEWORK .................................................................................................................... 14 B. ACCESSIBILITY OF THE ELECTION PROCESS .............................................................................. 14 C. ELECTION CAMPAIGN , MEDIA AND REPRESENTATION .............................................................. 17 IX. ELECTION DISPUTE RESOLUTION ...................................................................................... 18 X. ELECTION DAY........................................................................................................................... 20 XI. RECOMMENDATIONS .............................................................................................................. 21 ANNEX: FINAL ELECTION RESULTS ................................................................................................ 23 ABOUT ODIHR ......................................................................................................................................... 25

NORWAY PARLIAMENTARY ELECTION S 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report 1 I. EXECUTIVE SUMMARY Following an invitation from the Norwegian authorities and in line with its mandate, the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) deployed an Election Expert Team (EET) for the 8 September parliamentary elections. The EET focused its assessment on the legal framework, the work of the election administration, the campaign environment , including online activities, campaign finance, and the participation of persons with disabilities in the electoral process. The elections were well administered and took place in an environment that respected fundamental freedoms and enjoyed a high level of public trust. The election administration operated professionally, impartially, and with high stakeholder confidence. The campaign was competitive and pluralistic, but the growing engagement of third parties and digital actors, and insufficient regulation reduced transparency. The system of party and campaign finance is generally trusted; however, the absence of donation and spending limits and the lack of timely disclosure resulted in disparities in resources and insufficient oversight. Recent legal amendments further improved accessibility and strengthened independent voting for persons with disabilities, though some polling stations remain inaccessible and the low political representation of persons with disabilities persists . The 2023 Election Act, implemented for the first time in these elections, replaced the 2002 law and was adopted after comprehensive and inclusive consultations, enjoying broad cross-party consensus. It consolidated the legal framework, reinforcing the basis for democratic elections, and introduced changes to voter and candidate registration, advance and election-day voting, counting procedures and the publication of results, and established a permanent National Electoral Committee (NEC). The Act implemented several prior ODIHR recommendations, including on voter identification, publishing polling- station level results, and requiring the testing of digital election administration systems. However, several ODIHR recommendations remain unaddressed, including those related to individual candidacy, involvement of candidates in the election administration and gaps in relation to campaign finance regulation and the lack of rules for online campaigning. The recommendation on candidate consent was not implemented; however, election officials are required to notify candidates of their inclusion on candidate lists, and candidates may request to be removed. The 169 members of the Parliament (Storting) are elected for a fixed four-year term through proportional representation, with 150 seats filled in 19 multi-member districts and 19 compensatory seats allocated to parties that pass the four-per-cent national threshold. The 2023 Election Act replaced the former semi-open system with fully closed lists but retained the long-standing seat-allocation formula that combines population and territory, resulting in notable variations in district size and voter- to-seat ratios. The election administration conducted the process impartially, with a high level of professionalism, and enjoyed stakeholder confidence. The Ministry of Local Government and Regional Development (MLGRD) and its Directorate of Elections administered the process nationally, while 19 District Election Committees, 357 Municipal Election Committees, and 1,638 polling stations operated at subnational levels. Under the amended law, polling stations are now chaired by officials selected 1 The English version of this report is the only official document. An unofficial translation is available in Norwegian .

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 2 through open competition and are required to conduct the first count of votes at the polling station. The Directorate provided comprehensive oversight of training managed the electronic election system used for registration, ballot scanning, and results management, and provided voter information in multiple languages. District and municipal commissions, largely composed of elected councillors, performed their duties efficiently. While contestants are no longer permitted to serve as polling station officials , they may still be on district and municipal election commissions, leaving a potential for conflicts of interest. Women are well represented in political life, and they held around 45 per cent of seats in the outgoing Storting, and five of the nine parliamentary parties were led by women. Ten of the twenty ministers in the outgoing government were women. While there are no legal requirements for gender-balanced or minority representation, most parties applied internal rules or practices, such as zippered lists, and generally sought to promote diversity among candidates, and women ma de up 43 per cent of all 4,912 registered candidates. Election campaigns are largely unregulated, and there is no legally defined campaign period. A range of contestants represented a variety of political views, and parties informed the ODIHR EET that they were able to campaign freely. Third-party actors also played a significant role, including labour unions, party youth organisations, other associations, and influencers. Online campaigns are not regulated, despite online media and social networks being used extensively in the campaign, both by parties and by third- party actors. The prominent role of digital campaigning, and the markedly higher engagement achieved by the largest parties, raised some questions about equality of opportunity among contestants. All nine parliamentary parties signed a pledge not to use deepfakes or AI-manipulated content during the campaign. A government interagency working group under the MLGRD was tasked with strengthening resilience against foreign interference and disinformation in elections; no significant cases of such interference were noted during the campaign period. Several parties reported difficulties in communicating with certain social media platforms regarding anonymous or misleading content, noting that responses were often delayed or insufficient. Campaign finance is regulated by the 2005 Political Parties Act, which provides for annual public funding to parties but does not set limits on donations or expenditures nor requires disclosure of campaign spending, impacting transparency , at odds with international standards and international good practice. Anonymous donations are prohibited, and a July 2025 amendment extended this ban to organisations acting as intermediaries, but its late entry into force limited its impact on these elections. Undue influence of donations and the involvement of unregulated third -party campaigners further reduced transparency and contributed to an uneven playing field. The Political Party Act Committee (PPAC) is mandated with oversight but lacks sufficient powers and human and financial resources to ensure effective oversight. Overall, the campaign finance regulatory framework does not fully ensure transparency, accountability, and integrity of party and campaign finances. The 2023 Act addressed some prior ODIHR and Council of Europe Commission for Democracy through Law (Venice Commission) recommendations on dispute resolution , including the possibility to appeal election-related matters to a competent body, including the judiciary, and the possibility to challenge parliament’s decision on the validity of elections to the Supreme Court. The NEC is now mandated with dispute resolution. However, the law does not require the NEC to hold hearings and does not set a deadline for review of complaints, at odds with good electoral practice and prior recommendations. The NEC received and considered 68 complaints, mainly related to candidate registration. As required by law, all complaints were reviewed before the convocation of the new parliament. The NEC published on its website information on the complaints and decisions in a timely manner.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 3 The legal framework guarantees the right to vote and stand for office for persons with disabilities. The 2023 Election Act ensures free choice of assistance for voters and introduces stricter accessibility requirements for polling stations. A wide range of voting methods, including mobile and homebound voting, facilitates participation in elections, including for those living in residential institutions. The law requires municipalities to ensure accessibility but allows for exceptions, which led to diverging practices across municipalities and some inaccessible locations. The participation of persons with intellectual disabilities was impacted by the lack of election -related information by election authorities and campaign materials by political parties in easy-to-read formats, as well as the ballot design. P ersons with disabilities remain underrepresented in electoral campaigns and among national elected offi cials and candidates. This report offers a number of recommendations to support efforts to bring elections in Norway closer in line with OSCE commitments and other international obligations and standards for democratic elections. Recommendations focus on reviewing seat-allocation principles to strengthen equality of the vote, prohibiting candidates from serving on election commissions, enhancing safeguards for personal data in voter list data, regulating online campaigning, considering limits on private donations and campaign expenditures, subjecting third-party actors to the same transparency rules as political parties, improving disclosure of income and expenditure, prescribing expedited deadlines and public hearings for complaints, further strengthening legal requirements for accessibility of polling stations, harmonising the use of Braille ballots, improving ballot design to enhance usability, and adopting comprehensive measures to promote the participation of persons with disabilities in political life at all levels. ODIHR stands ready to assist the authorities in further improving the electoral process and addressing the recommendations in this and previous reports. II. INTRODUCTION AND ACKNOWLEDGMENTS Following an invitation from the Norwegian authorities and based on the findings and conclusions of a Needs Assessment Mission (NAM) conducted from 2 to 5 June 2025, the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) deployed an Election Expert Team (EET) to observe the 8 September parliamentary elections. The ODIHR EET consisted of three experts drawn from three OSCE participating States. The ODIHR EET focused its assessment on the legal framework and its implementation, the election administration, voter and candidate registration, the election campaign, political party and campaign finance, and the accessibility of the electoral process and participation of persons with disabilities. The report is thus limited in scope and does not offer an overall assessment of the elections. Specific areas under review were assessed for compliance with OSCE commitments, other international obligations and standards for democratic elections, and national legislation. In line with the ODIHR’s methodology, the EET did not undertake comprehensive and systematic observation of election-day procedures. This final report should be read in conjunction with the 2025 ODIHR NAM report and previous reports, which provide additional detail on electoral processes in Norway . 2 The ODIHR EET wishes to thank the Ministry of Foreign Affairs, the Ministry for Local Government and Regional Development (MLGRD), the Directorate of Elections and the National Election Committee (NEC), political parties, civil society organizations, academia, and other interlocutors for their cooperation and assistance. 2 See previous ODIHR election -related reports on Norway.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 4 III. BACKGROUND AND POLITICAL CONTEXT The Kingdom of Norway is a constitutional monarchy with a parliamentary system of representation. Formally, the King-in-Council heads the executive branch, with executive power vested in the Council of State, comprising of ministers selected by the Prime Minister. Legislative authority is vested in the 169-seat unicameral parliament (Stortinget or Storting). The Norwegian politicalactors are broadly divided into two main blocs (left and right). To pass legislation, incumbent governments frequently reach out to non-government parties to secure issue-by-issue majorities; this practice of ad hoc cross- bloc co-operation helps ensure wider consensus on key laws. In the 2021 parliamentary elections, nine parties were elected to the Storting: Labour Party (48 seats), Conservative Party (36 seats), Centre Party (28 seats), Progress Party (21 seats), Socialist Left Party (13 seats), Red Party (8 seats), Liberal Party (8 seats), Green Party (3 seats), and Christian Democratic Party (3 seats). In addition, one seat was won by the organization Patient Focus. Women are well represented in political life, and constituted approximately 45 per cent of the outgoing Storting, and at the time of elections, five of the nine parliamentary parties we re led by women. Ten out of the twenty ministers in the outgoing government were women. Following the 2021 parliamentary elections, the Labour Party and Centre Party formed a minority coalition government. 3 In January 2025, the Centre Party, strongly opposed to EU integration, left the coalition over the adoption of EU energy directives, which Norway, as a member of the European Economic Area, is obliged to adopt into national legislation . In line with established practice in Norway, where incumbent minority governments generally remain in office until elections without seeking new parliamentary alignments, there was no attempt to form a new majority, and both the government and the Storting operated regularly in the following months. Norway continues to enjoy high levels of public trust in its institutions. 4 However, in recent years, business-related actions by some senior politicians or their spouses have raised concerns about conflicts of interest and ethical misconduct, prompting public censure, inquiries by economic crime authorities, and, in a few cases, criminal prosecution or conviction, contributing to a moderate declin e in public trust in the political establishment. IV. LEGAL FRAMEWORK AND ELECTORAL SYSTEM Parliamentary elections are regulated by the 1814 Constitution (last amended in 2024) and the newly adopted 2023 Act on Elections to the Parliament, County Councils and Municipal Councils (Election Act). The legal framework is supplemented by regulations issued by the Ministry of Local Government and Regional Development (MLGRD). 5 Norway is a party to major international and regional instruments related to democratic elections. 6 3 The Labour-Centre coalition government jointly had 76 of the 169 MPs. 4 See the 2024 OECD Survey on Drivers of Trust in Public Institutions. On 10 June 2025, the Council of Europe Group of States against Corruption (GRECO) c country’s implementation of reforms aimed at promoting integrity and preventing corruption in government and law enforcement. 5 See the MLGRD Regulation on Elections . 6 Including the 1966 International Covenant on Civil and Political Rights , 1965 International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination, 1979 Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women, 2003 UN Convention against Corruption, 2006 Convention on the Rights of Persons with Disabilities , and 1950 European Convention on Human Rights. Norway is also a member of the Council of Europe’s Venice Commission and Group of States against Corruption (GRECO).

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 5 The electoral legal framework overall provides a sound foundation for the conduct of democratic elections. The 2023 Elections Act, which replaced the 2002 Act, was applied for the first time in these elections. 7 The Act was adopted following comprehensive and inclusive public consultations and enjoyed broad consensus. 8 The new Act re -established a permanent National Electoral Committee (NEC) mandated with adjudication of election disputes, removed the mechanism for preferential voting for parliamentary elections, introduced provisions to ensure greater accessibility for voters with disabilities, rules that allow for postponing or extending elections under extraordinary circumstances, and rules regarding the number of signatures needed for list proposals. It also clarified responsibility for overseeing the vote in polling stations and prescribed a mandatory first count of the ballots cast on election day to be conducted in all polling stations . The new Act implemented a number of prior ODIHR recommendations, including clarifying the acceptable forms of identification for voting, publishing election results disaggregated per polling- station, requiring the consent of candidates for their nomination, and requiring testing of digital election administration systems. However, several ODIHR recommendations remain to be addressed, including those related to allowing for individual independent candidates, barring candidates and elected officials from serving as election commissioners and as members of the Political Parties Act Commission, prescribing timely campaign finance disclosure, and regulation of third-party campaigning. The unicameral parliament consists of 169 members directly elected for a four -year term. A total of 150 members are elected in 19 multi-member electoral districts through a system of proportional representation. In addition, 19 compensatory seats, one per district, are distributed among the parties that receive at least four per cent of the vote nationwide. 9 The new Election Act eliminated the possibility of preferential voting; voters select a party list containing a predetermined order of candidates (closed lists). 10 The Constitution and the Election Act do not provide for pre -term dissolution of parliament and holding of early elections or any by-elections in case or resignations. By law, the boundaries of the electoral districts are fixed, and the distribution of allocated seats is reviewed before each parliamentary election to reflect demographic changes. Pursuant to the recent administrative reform, the electoral districts no longer coincide with the counties. 11 The new Act mandates a review of the number of seats per electoral district prior to each election instead of every eight years, based on the demographic data as of the end of the penultimate year before the election s. The number of seats per district is determined according to a formula based on the number of inhabitants and geographic surface area. In addition, each district is guaranteed at least four seats. 12 However, as a result, there are significant discrepancies in the population size among some districts , at odds with 7 The new Election Act was adopted in June 2023 and entered into force on 1 May 2024. 8 The Election Act Commission, established in 2017 by the MLGRD, was tasked to propose changes to the Election Act. Many amendments were based on its 2020 report and recommendations. 9 The compensatory seats are awarded to the eligible parties with the largest remainder of votes nationwide while each eligible party receives the compensatory seat in the district where it has the largest remainder. 10 Under the old Election Act, voters could vote for a candidate, cross out names of candidates or add names of candidates from other lists but preferential votes were taken into account only if a candidate had received at least 50 per cent of the votes cast. The ODIHR EET was informed that in past elections, no candidate was elected based on preferential votes. 11 In 2020, the number of Counties (fylker) was reduced from 19 to 11. In 2024, some of the merged counties were reinstated and there are currently 15 counties . In 2020, the number of municipalities was reduced from 422 to 356; while some municipalities were fully merged, others had their boundaries adjusted and some were switched to a different county. In 2025, there were 357 municipalities, following reinstatement of some recently merged municipalities. 12 Each inhabitant is given 1 point while each square kilometer is given 1.8 points. The modified Sainte -Laguë method (first divisor 1.4) is applied for seat distribution. In its report, the Election Act Commission had recommended reducing the weight of geographic surface area while ensuring a minimum number of representatives in smaller constituencies, but this was not taken on board in the government’s bill.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 6 international good practice. 13 While these discrepancies do not ensure equality of the vote, most ODIHR EET interlocutors noted that the deviations aim to ensure effective representation of the large, sparsely populated areas. 14 To ensure equal suffrage, election authorities should further review whether the current system is duly proportionate to the principle of equality. In line with international good practice, the review should aim to ensure that the seat-allocation principles offer stronger protection of the equality of the vote while maintaining adequate representation of sparsely populated regions. V. ELECTION ADMINISTRATION AND VOTER REGISTRATION The elections are administered by the MLG RD and its Directorate of Elections, the 19 District Election Committees ( DECs), and on the m unicipal level by the 357 Municipal Election Committees (MECs) and officials at 1,648 polling stations. The election administration conducted its work impartially and demonstrated a high level of professionalism at all levels. Its performance enjoyed the full confidence of electoral stakeholders. The MLGRD is mandated with the oversight of the conduct of elections; it drafts and proposes amendments, provides interpretation of the legal framework, issues regulations and guidelines for counties, municipalities, and election commissions. The MLGRD performed all its duties professionally and efficiently. The Directorate of Elections provides guidance and training for election officials and, among other functions, develops and administers the Electronic Administration System for Elections (EVA), which is used for the registration of voters and candidate lists, identifying and marking voters who cast ballots, ballot scanning, and tabulation and management of election results. 15 In line with legal requirements, the Directorate provided online and in-person trainings of trainers for election officials, focusing on new counting procedures and the use of EVA and conducted extensive voter information and education campaigns in several languages. 16 Mock elections were also held for the municipalities on two occasions in June and August and for the DECs in August. The MLGRD and the Directorate co- operated effectively with other state institutions on securing EVA, which is designated as critical infrastructure. The Ministry of Justice and Public Security, the National Security Authority and the 13 In Finnmark a seat corresponds to 18,763 inhabitants while in Akerhus to 38,358. Akershus has 20 seats; Aust-Agder: 4; Buskerud: 8; Finnmark: 4; Hedmark: 7; Hordaland: 16; Møre og Romsdal: 8; Nordland: 9; Nord-Trøndelag: 5; Oppland: 6; Oslo: 20; Rogaland: 14; Sogn og Fjordane: 4; Sør-Trøndelag:10; Telemark: 6; Troms: 6; Vest-Agder: 6; Vestfold: 7; Østfold: 9. For 2025, Akershus gained one seat (20 in total), while Finnmark lost one (4 seats). All other districts retained the same number of seats as in 2021. See the number of inhabitants, territory and seats per district and the number of voters per district. In the districts of Vestfold, Aust- Agder and Nordland, the number of inhabitants per seat deviates by more than 10 per cent from the national average, while in the sparsely populated Finnmark deviates by more than 30 per cent. The Code of Good Practice, I. 2.2 reads: “Equal voting power: seats must be evenly distributed between the constituencies. […] iv. The permissible departure from the norm should not be more than 10%, and should certainly not exceed 15% except in special circumstances (protection of a concentrated minority, sparsely populated administrative entity).” 14 Section I.2.2.iv. of the Council of Europe’s Commission for Democracy through Law (Venice Commission) 2002 Code of Good Practice on Electoral Matters s and should certainly not exceed 15% except in special circumstances (protection of a concentrated minority, sparsely populated administrative entity); See also the Venice Commission 2017 Report on Constituency Delimitation and Seat Allocation. 15 The Directorate operates an Election portal with guidance and instructions for election officials. The system documentation for EVA’s components and source code are available on the Directorate’s website. 16 In addition to the two Norwegian languages (Bokmål and Nynorsk), voter-information was conducted and official brochures were provided in Arabic, English, Farsi, Polish, Russian, Somali, Southern Sami, Thai, Tigrinya, Turkish, Urdu, Northern Sami, and Lule Sami. The Directorate’s voter pages also highlight Norwegian Sign Language resources and “information in several languages” sections for voters.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 7 Police Security Service provided input and assistance on cybersecurity, disinformation resilience and contingency planning, contributing to the security and integrity of the electoral process. DEC members are elected by the corresponding county councils and were often composed of the elected county council members, as provided by the law. 17 The 357 Municipal Election Committees (MECs) were appointed by the respective municipal councils in a timely manner and comprised at least three members. The Election Act does not specify how MEC members can be nominated or the criteria for their selection. In practice, they were party representatives, often also members of the municipal councils. Both DECs and MECs performed their tasks efficiently and within the legal deadlines. Several municipalities complemented the national campaign with their own voter-information initiatives in multiple languages, most prominently through the production and dissemination of short “how to vote” video guides. 18 The new Election Act restructured the composition of officials responsible at polling station. Instead of political party representatives, the boards now consist of a chair and deputy chair appointed by municipalities. The polling station officials are now by law required to conduct the first count of votes at the polling station. Candidates may not serve as polling station officials, but they may still serve as DEC and MEC members and may, at the same time, be m unicipal or county councillors. The participation of candidates at any level of the election admin istration might create conflicts of interest, particularly in relation to candidate registration and results tabulation , and remains at odds with a prior ODIHR recommendation. To safeguard the impartiality of the election administration, the law should be amended to prohibit candidates from serving as members of election commissions at any level . All citizens aged 18 or older by the end of the year in which elections are held are eligible to vote. Voters are registered in the municipality of their residence as of 30 June of the election year. Citizens who have resided abroad for more than ten years are automatically removed from the voter register but, following the 2023 amendments, may vote without prior application and are subsequently re -entered in the voter register of their last municipality of residence . 19 Voter registration is automatic, and is based on the National Population Register. The process of maintaining and updating the voter register is transparent, with the possibility for public inspection and verification at the municipal level, contributing to confidence in the integrity of the voter register. MECs are required to make the voter lists available for inspection at the m unicipalities in paper format or with limited access in electronic format, and to notify voters of the time period in which they may inspect the voter lists; for this election from 10 July until election day. Overall, the voter register is inclusive and comprehensive, reflecting broad suffrage rights and accurate population data. Contestants are entitled to one free copy of the voter list, extracted by MECs through the EVA system, and may also request paid copies of specific subgroups , such as first-time voters, which parties use for campaign purposes. 20 Parties are obliged to destroy the obtained voter lists within two years of receipt ; however, this measure has limited practical effect in protecting personal data, as elections are held every two years (alternating between parliamentary and local elections). 17 DECs approved candidate lists, printed ballots, tabulated election results on the district level and allocated seats in the district. The MEC of Oslo acts as the DEC for the Oslo electoral district. 18 Notably, the Municipality of Drammen developed a series of voter education videos, which was then republished or embedded by other municipalities, including Bergen, Klepp, Nes (Akershus), and Nome. 19 In the past, voters residing abroad were required to apply to vote for each election. 20 For example, party representatives informed the ODIHR EET that they operated call centres during the campaign, calling voters to come out to vote, focusing on those who did not vote in past elections.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 8 Polling cards are no longer produced, and voters are no longer instructed to present them at polling stations. Instead, the Directorate sent only informational notices digitally or by post, informing voters of their municipality of residence and the arrangements for advance and homebound voting. To strengthen personal data safeguards, the use of official voter-register data could be legally confined to voter list verification, coupled with an obligation to irreversibly delete all copies within a narrowly defined period after election day. VI. ELECTORAL CAMPAIGN Election campaigns are largely unregulated, and there is no legally defined campaign period. In line with established practice, the campaign kicked off with a televised party- leaders debate on 11 August at the Arendal Week festival. 21 In the campaign, a range of contestants represented diverse political views, and fundamental freedoms of association and assembly were respected, and election participants were able to campaign freely. However, the campaign was also marked by the prominent engagement of third-party actors, and the lack of legal expenditure limits, along with limited information regarding their sponsors, undermining transparency and potentially limiting voters’ ability to assess information on the sources and interests behind campaign messages. There are no regulations on online campaigning. Following public consultations which commenced on 2 July, the government plans to adopt national legislation to implement t he EU’s Digital Services Act (DSA) in mid-2026. 22 The Ministry of Digitisation and Public Administrationhas decided to designate the Norwegian Communications Authority (Nkom) as the DSA coordinator. For these elections, no authority was legally responsible for monitoring the conduct of the campaign online. Consideration should be given to regulating online campaigns with the aim to ensure equality of opportunity for contestants and the protecting the ability of voters to make an informed choice. Social media and online platforms were widely used by political parties and third- party actors, with Facebook, Instagram, and TikTok the most widely used. 23 Among the parties, Labour, the Conservatives, and the Progress Party achieved the highest levels of engagement. Parties combined organic content with paid advertising, while posts from party leaders were less frequent than those from party accounts. Some individual candidates with large audiences were notably active online, using varied digital content to promote their messages and connect with voters. 24 Party youth organisations, which are publicly funded and largely autonomous, also played a visible role in online campaigning, using social media to reach younger voters. 21 The Arendal Week is an annual festival of democracy that takes place every August. 22 See further information about the consultation process from 2 July to 1 October 2025, overseen by the Ministry of Digitisation and Public Administration. The Act will apply to large digital platforms, including Google, Meta, TikTok, and Amazon, to enhance online safety and consumer protection. The Act proposes bans on targeted advertising to minors and the use of sensitive personal data for ads, requires transparent advertising disclosures, easier reporting of illegal content, and prohibits manipulative design tactics. It also mandates risk assessments by major platforms on illegal content, election interference, disinformation, and user health, with the National Communications Authority coordinating enforcement alongside other national authorities. 23 Between 26 August and 6 September, the ODIHR EET monitored 24 accounts of political parties, party leaders, candidates, action groups, labour unions, influencers/public figures on Facebook and Tik Tok as well as one prominent anonymous account on Facebook (Viral Videos), with a focus on the two most relevant and engaging posts per account per day. Engagements (‘likes’ on X, total reactions on Facebook) were counted per platform, prioritizing the one with the highest follower count. 24 Including Simen Velle, the leader of the Progress Party’s youth organisation, and a candidate in Oslo, Mímir Kristjánsson, a candidate of the Red Party, and Jonas Ali Ghanizadeh, a candidate of the Green Party.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 9 In November 2024, all nine parliamentary parties signed a pledge not to use deepfakes or AI- manipulated content during the campaign, even if intended as satire. 25 This, in absence of specific regulation, contributed to a generally respectful campaign discourse and to preventing the spread of misleading or manipulative content. The Norwegian Data Protection Authority issued guidelines for parties on the processing of personal data and how it can be used for targeting political messages, in line with the Personal Data Act. 26 The agency informed the ODIHR EET they had received a number of complaints from voters regarding personal data used for direct messaging by parties. 27 The non- profit organisation Faktisk.no, a collaboration among several media outlets, worked to counter disinformation through fact-checking and education on media literacy. 28 Shortly before the election, the Police Security Service (PST) informed the public that several politicians had been subjected to threats or threatening behaviour during the pre-election period. The authorities informed the ODIHR EET that, in one case, three individuals were indicted for assaulting the leader of the Progress Party. Two parties reported that their campaign activists had been harassed by protesters over their positions on Gaza, while another party said it had to provide additional security for a candidate wearing a hijab. While incidents of threats and harassment against politicians and campaigners are of serious concern, the authorities’ effective response demonstrated institutional readiness to maintain a secure campaign environment. Third-party actors played a significant role in the campaign. The three largest trade union organisations, which have substantial followings on Facebook and TikTok, were active through organic content and paid advertisements on themes such as employment rights, taxation, and social welfare, supporting parties on the left. Business-oriented political action committees supported parties on the right, criticised the Labour government, and promoted policies advocating lower taxes and a smaller public sector. 29 High-profile influencers were active in the campaign, and were more prominent supporting parties on the right than those on the left. 30 A group of four young influencers, known as Gutta (“the Boys”), who produce conservative, informal content with a harsh tone on their YouTube channel, made a notable impact on the campaign through their “20 against 1” debates, in which party leaders engaged with 20 individuals holding opposing political views. These videos were not subject to editorial guidelines and at times featured sharp exchanges. 31 Political parties informed the ODIHR EET that participating in these debates was an effective way to reach young voters and that, despite the Gutta’s identifiable political leanings, the discussions were presented in a largely neutral manner. 25 See information about this initiative here . 26 The guidelines were issued on 28 August 2025. 27 The agency informed the ODIHR EET that they may follow up on some of these complaints. 28 Faktisk.no is part of the Meta fact-checking network. It publishes corrections of false information in the media as well as on its own website. If they identify false information, they inform Meta, which can reduce the post’s visibility. Faktisk also promotes media literacy in schools. 29 Two of these groups, Action for Norwegian Ownership and Joint Action for Value Creation and Private Norwegian Ownership, were active on Facebook and TikTok and also organized local campaign events. A third group, Action for a Right-wing Election Victory, was less active on social networks and focused instead on newspaper and radio advertisements. 30 Among the most prominent influencers on the right was Sindre Wiig Nordby, a former professional cross-country skier. He was very active on Facebook and TikTok, with both paid ads and organic content. He also produced and posted a documentary on YouTube, about government spending, which was widely referred to by politicians and other influencers on the right. Notable influencers on the left, albeit with much less reach than Nordby, included journalist Jo Skårderud and trade union employee Snorre Rein, who posted videos on TikTok on themes such as defending the welfare state. 31 As of 5 September, the debates on the Gutta YouTube channel had been viewed 456,000 times and 285,000 times for the Labour and Progress Party leaders, respectively. Individual members of Gutta were also active on other platforms, notably TikTok, where they promoted calls for political change.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 10 In response to growing concerns about the impact of artificial intelligence (AI), the MLGRD appointed an expert group in 2024 to assess how AI could influence elections, which inter alia recommended enhancing transparency in political communication, strengthening media and digital literacy, and establishing mechanisms for oversight and redress related to the use of AI in elections. 32 A government interagency working group under the MLGRD was tasked with strengthening resilience against foreign interference and disinformation in elections. 33 The Norwegian National Security Authority (NNSA), part of this working group, acted as the contact point for the social network platforms, although this role is not defined in law. Cases of anonymous campaigning were noted both online and offline (through posters and leaflets). In August, a series of paid ads were posted on an anonymous Facebook account, with content highly critical of the Labour Party and especially its leader, the prime minister, who was repeatedly referred to as a “liar.” 34 The Labour Party informed the ODIHR EET it contacted Meta about the account, copying the NNSA. Meta removed all the paid ads, but allowed the account to remain active, without providing any further information on its actions. 35 Several parties asserted to the ODIHR EET that Meta was often unresponsive to their communications, or responded in an untimely manner. 36 Another prominent example of anonymous campaign activity involved the distribution of leaflets in several cities shortly before election day, urging supporters of the Progress and Conservative parties to vote tactically for either the Christian Democratic or Liberal parties to help them reach the four per cent threshold, for the overall benefit of the bloc of parties on the right. Notably, the design and font of the leaflets mimicked the public information materials of the Directorate of Elections. The Christian Democrats and Liberals distanced themselves from the leaflets and criticised anonymous campaigning. VII. CAMPAIGN FINANCE Party and campaign finance are mainly regulated by the 2005 Act on Certain Matters Concerning Political Parties (Political Parties Act, PPA). The most recent amendment to the PPA introduce obligation for parties to know identities of donors who donated indirectly through another entity aiming to enhance transparency. However, as this change entered into force on 1 July 2025, five months into the donation disclosure period, its effectiveness was reduced for these elections. The PPA lacks detail on the rules concerning party finance and reporting, and lacks clarity in certain areas. Overall, the law does not sufficiently regulate campaign expenditure or third-party campaigning, lacks limits on private donations, and does not require timely reporting of campaign income and spending, and past ODIHR recommendations to introduce spending limits, and clarify the composition and mandate of the Political Parties Act Committee remain unaddressed. As previously announced, the MLGRD established in December 2025 a committee to review the PPA and offer recomme ndations on strengthening political finance regulation following these elections. 37 32 See the February 2025 report and recommendations published by the group. 33 The working group includes several ministries and security agencies, as well as the Directorate of Elections. The government announced the action plan for the 2025 election in June. 34 The account was registered under the pseudonym “Occultus Spiritus”. 35 Information about the account was printed in a newspaper article in Dagens Næringsliv. The NNSA informed the ODIHR EET that Meta did not provide information as to why the ads were removed, but that the person behind them was resident in Norway. 36 The Progress Party told the ODIHR EET there had been cases of the Facebook pages of their Chair and some local branches were taken down for months, without explanation, and that Meta had been slow to respond to communications about the matter. 37 The committee comprises 18 members, including relevant experts and academics, representatives of all parties in the parliament, and a member from the National Council for Norwegian Children and Youth Organizations, with a mandate to conduct a comprehensive review of the PPA , focusing on party registration, financing, transparency, campaign regulation, including on third parties and contribution limits, as well as oversight, sanctions, and appeals.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 11 A. I NCOME AND EXPENDITURE Parliamentary political parties are entitled to annual public funding, which may also be used for campaigning. 38 Most of the funding is allocated proportional ly to the votes received in the last parliamentary elections. 39 There is no public funding specifically for election campaigns. Parties and election campaigns may also be financed by private donations, membership fees, and their own profitable activities. A nonymous donations are prohibited, and private donations by state bodies and foreign donors are not allowed. The law does not prescribe limits on donations and expenditure, at odds with good electoral practice . 40 A number of political parties noted a steady increase in private donations, especially by business donors to parties on the right, and financial support by trade unions to parties on the left. 41 Several parties told the ODIHR EET that increasing private donations put pressure on others to raise more money, leading to more intensive fundraising, creating potential for undue influence of money on political agendas, and for distorting the playing field between parties, which is in consistent with international standards . 42 Some parties told the ODIHR EET that, as part of the proposed review of the PPA, limits on individual and overall donations could be considered. To maintain a level playing field and limit the potential for individuals or groups to gain undue political influence, consideration should be given to establishing limits on private donations and campaign expenditures. 38 In 2024, the ruling Labour Party received the highest public funding, totalling NOK 150,024,256 (approx. EUR 12,800,000), which amounted to 55 per cent of its total funding; the Conservatives received NOK 133,967,067 (approx. EUR 11,400,000), 65 per cent of their total funding; the Progressive Party received NOK 67,439,400 (approx. EUR 5,000,000), 62 per cent of their total; and the Centre Party received NOK 66,705,671 (approx. EUR 5,700,000), 77 per cent of their total. 39 One-tenth of public support is provided on an equal basis, and nine-tenths is proportional to the number of votes received. Parties that received at least 2.5 per cent of the vote in the previous parliamentary election, or at least one parliamentary seat, are entitled to annual basic support, on an equal basis, which in 2025 amounted to NOK 4,331,689 (about EUR 37,000) for each eligible party. In addition, parties receive an equal amount per each vote received in the previous parliamentary elections, which in 2025 was set at NOK 117.79 (EUR 10) per vote. Public support is also provided to county and municipal organisations on a similar basis, based on their local election results, at much lower rates. Party youth organisations also benefit from public support, on the basis of their parent parties’ performances in the previous parliamentary or local elections. See also the Party Portal website maintained by the government agency State Administrator’s Joint Services (STAF). 40 Article 3 of Council of Europe Committee of Ministers Recommendation Rec(2003) 4 on common rules against corruption in the funding of political parties and electoral campaigns advises that consideration be given to limiting the value of donations to political parties. Further, Article 9 recommends that states should consider adopting measures to prevent excessive funding needs of political parties, such as limits on campaign expenditure. See also the 2020 ODIHR and Venice Commission’s Guidelines on Political Party Regulation ( in order to limit the ability of persons or groups to gain political influence through financial advantages, reasonable limitations could be imposed on private donations. 41 Since 1 January, the Labour Party received the largest total donations, with almost double the donations received by the party with the next highest total donations, the Progress Party. The Labour Party’s total included a substantial contribution from Norway’s largest trade union organisation, the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO). For its part, the Progress Party’s total included a significant contribution from the political action group “Action for a Right- wing Election Victory,” which received anonymous donations, as allowed by law until 1 July 2025. The Conservative Party also received a relatively high level of donations. 42 Paragraph 19 of the UN Human Rights Committee in General Comment No. 25 states “reasonable limitations on campaign expenditure may be justified where this is necessary to ensure that the free choice of voters is not undermined or the democratic process distorted by the disproportionate expenditure on behalf of any candidate or party.” See also Paragraph 248 of the 2020 ODIHR and Venice Commission Joint Guidelines on Political Party Regulation which provides that “It is reasonable for a state to determine the criteria for electoral spending and a maximum spending limit for participants in elections, in order to achieve the legitimate aim of securing equity among candidates and political parties.”

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 12 The campaign activities of third-party actors are unregulated, which, in terms of political finance is not in line with good electoral practice. 43 On the left of the political spectrum, in addition to donating to political parties, trade unions conducted their own campaign activities. The largest such organisation, the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO), informed the ODIHR EET that it campaigned both to promote its policy agenda and in favour of parties on the left. The LO also called on its members not to vote for the Progress Party. Some political parties on the right expressed to the ODIHR EET the view that when trade unions campaign directly for political parties or candidates, such spending should be included in the financial reporting of the party concerned. On the other hand, business- oriented political action committees, campaigned supporting parties on the right, in addition to making donations to them. One of the most prominent of these groups was viewed as controversial by most political parties, as it provided no transparency regarding its donors. 44 To enhance transparency and accountability in campaign finance, third- party campaigning should be regulated and subject to the same or similar rules on donations and spending that apply to political parties. Substantial amounts were spent by both political parties and third- party actors on paid ads on social networks. 45 Whereas Meta provided data about paid ads on its platforms, Google and other platforms provided no such data for Norway. 43 Article 6 of the Council of Europe Committee of Ministers’ Recommendation Rec(2003)4 on common rules against corruption in the funding of political parties and electoral campaigns s parties, with the exception of those concerning tax deductibility referred to in Article 4, should also apply, as appropriate, to all entities which are related, directly or indirectly, to a political party or are otherwise under the control of a political party”. Paragraph 219 of the ODIHR and Venice Commission Joint Guidelines on Political Party Regulation not problematic in terms of transparency in political finance. 44 The political action group “Action for a Right-wing Election Victory ” did not disclose information about its donors. As a result, most parties on the right declined its donations, with only the Progress Party accepting them. The group’s representatives informed the ODIHR EET that, because some business donors were reluctant to make political contributions publicly, the group enabled them to donate anonymously. Following the amendment to the PPA outlawing anonymous donations to parties, the group could no longer contribute to the Progress Party after 1 July; however, it informed the ODIHR EET that it had donated some NOK 10 ,000,000 (approximately EUR 89 ,000) before the amendment took effect. The group continued to campaign independently thereafter, mainly through newspaper and radio advertisements supporting the Conservative, Progress, Liberal, and Christian Democrat parties. 45 According to the Meta ad library , the Labour Party was by far the highest spender on ads, spending NOK 2,697,752 (approx. EUR 230,000) in the 90 days prior to 2 September. Other big spenders among the parties included the Progress Party, spending NOK 1,881,084 (approx. EUR 160,000) over the same period, and the Conservative Party with NOK 1,140,166 (approx. EUR 97,000). Parties stepped up their spending notably towards the end of the campaign. T he Liberal Party was one of the biggest spenders on advertisements on Meta, spending NOK 916,176 (approx. EUR 78,000) in the last 30 days of the campaign. Among third-party campaigners, in the 30 days until 2 September, the LO spent NOK 804,537 (approx. EUR 68,400) on ads; another union, the Norwegian Union of Municipal and General Employment, spent NOK 440,251 (approx. EUR 37,400) over the same period; the right-leaning influencer Sindre Wiig Nordby spent NOK 543,735 (approx. EUR 46,200); and the political action group “Joint Action for Value Creation and Private Norwegian Ownership” spent NOK 342,334 (approx. EUR 29,100).

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 13 B. D ISCLOSURE AND OVERSIGHT Parties are obliged to submit audited annual financial reports, within five months of the end of each year. The annual reports are published; however, the auditors’ reports are not disclosed. 46 The published reports include the total amounts of income and expenditure by relevant categories, and not the individual donations and expenses. The annual reports must also disclose the identity of donors whose contributions exceed a set threshold. 47 Payments in kind, at market value, must be included in the accounts. In addition, in an election year, parties must disclose all donations of over NOK 10,000 (approx. EUR 850) within four weeks, and no later than the last Friday before election day. 48 However, there is no provision for financial reporting on election campaign income and expenditure at the time of elections, neither before nor soon after election day, which is not in line with electoral good practice. 49 To enhance the transparency and oversight of campaign finance, the law should require disclosure of the income and expenditure shortly prior to and after election day as well as the auditors’ reports together with the annual party reports. The Political Parties Act Committee (PPAC), an independent body administratively subordinate to the MLGRD, is responsible for overseeing compliance with the rules concerning campaign finance. 50 It monitors whether parties disclose received donations within the legally prescribed deadline of four weeks from receipt. The PPAC informed the ODIHR EET that, before election day, it had issued 13 formal warnings to political parties, mostly to local party organisations, and had sanctioned one party on two separate occasions. 51 It also noted that it expected to issue a considerably higher number of formal warnings and possible sanctions related to the pre-election period in the months following the election. 52 At odds with a prior ODIHR recommendation, the members of the PPAC are nominated by political parties, and may, at the same time, hold elected positions and run as candidates, which creates a potential for a conflict of interest. 53 An independent Party Audit Committee, also under the MLGRD, conducts checks on randomly selected annual party finance reports submitted by party organisations. 54 46 See the Party Financing website. 47 The threshold for disclosure of donations was NOK 35,000 (approx. EUR 3,000) for donations to the national party organisation, cumulatively, from the start of the year, NOK 23,000 (approx. EUR 2,000) to county organisations, and NOK 12,000 (approx. EUR 1,000) to municipal organisations. 48 The information on donations is posted in an online repository . 49 Annual reports for years that coincide with an election year will reveal campaign finance data when published no later than 1 June of the following year. Article 7(3) of the 2003 UN Convention against Corruption (UNCAC) obliges states to make efforts to improve transparency in election and political party financing. P aragraph 261 of the 2020 ODIHR and Venice Commission’s Guidelines on Political Party Regulation r parties should provide initial reports, including bank account information and identifying the persons accountable for campaign finance; preliminary reports providing information on income and expenditure should be provided to oversight bodies and the public before election day; and final reports after the election and certification of results should provide a complete and comprehensive account of all campaign financing. 50 The PPAC comprises six members, appointed by the government for six years, and includ es three experienced former politicians and three professional members including the chairperson. The law does not specify any further appointment criteria. The law explicitly states that the government may not interfere in its individual decisions. 51 The PPAC sanctioned the Red Party by withholding part of their annual public funding for non- compliance with the requirement to report cases when donations from a single donor had passed the NOK 10,000 threshold. 52 According to information published on the PPAC website , in 2025, the PPAC made 66 decisions, mainly formal warnings, regarding election year donation reporting, as well as 10 decisions after Party Audit Committee revisions, and one decision regarding the obligation to be audited. 53 As per established practice, the Storting appoints former politicians to such positions. Paragraph 156 of the ODIHR and Venice Commission Guidelines on Political Party Regulation r the required qualifications and nomination procedures if partisan representatives are included on election management bodies. 54 The Party Audit Committee comprises two auditors from a firm of auditors appointed for this purpose, currently from Price Waterhouse Coopers. Every second year, the committee checks the accounts of 1 per cent of party organisations, which in practice includes both central and local party branches.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 14 Consideration could be given to revie wing the composition of the Political Parties Act Committee to ensure its impartiality and defining an explicit oversight mandate throughout the campaign finance reporting period. VIII. PARTICIPATION OF PERSONS WITH DISABILITIES A. LEGAL FRAMEWORK There are over 600,000 persons with disabilities in Norway, representing 17 per cent of the total population. 55 The Constitution stipulates that “no human being must be subject to unfair or disproportionate differential treatment”. Norway ratified the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) in 2013, but it has not ratified the Optional Protocol. 56 A week before election day, the government presented a proposal to incorporate the CRPD into the Human Rights Act to be considered by parliament after these elections. 57 The primary legislation guaranteeing equal treatment to persons with disabilities is the 2018 Equality and Anti-discrimination Act. 58 The Act applies to all areas of society and prohibits both direct and indirect discrimination on various grounds, including gender, ethnicity, religion, sexual orientation, gender identity, age, and disability. Public and private entities open to the public have a statutory duty to ensure universal design, and failure to do so is considered discrimination unless it would impose an undue burden on the duty bearer. 59 Since the 2003 reform of the Election Act, all persons with disabilities, irrespective of their legal capacity, have had the right to vote and to stand as candidates. In 2022, constitutional provisions allowing the disenfranchisement of legally incapacitated persons were repealed, in line with international standards (see also the Voter Registration section). The 2023 Election Act introduced a free choice of assistance and stricter universal design requirements for polling stations. Most ODIHR EET interlocutors from civil society organisations expressed satisfaction with their involvement in the consultations on the new Election Act, as well as with the resulting legislation, which they considered a solid basis for independent voting by persons with disabilities. However, several representatives of disability organisations continue to advocate for accessible internet voting, as an additional voting channel, as it is considered highly conducive to independent voting. B. ACCESSIBILITY OF THE ELECTION PROCESS In addition to enhancing the right of persons with disabilities to vote independently, the new Election Act ensures free choice of assistance for such voters, in line with international obligations. 60 The legislation stipulates that voter with disabilities, at their request, may be assisted either by a person of their choice or by an election official, both of whom are bound by confidentiality. The election official must inform the voter’s assistant of their duty of secrecy. In previous elections, election officials were 55 See Statistics Norway Labour Force survey in 2020 . 56 The Optional Protocol complements the Convention by introducing a mechanism that allows individuals and groups to file complaints with the Committee on the Rights of Persons with Disabilities. 57 The proposal presented on August 29 would make the CRPD prevailing over Norwegian legislation. 58 See the 2018 Equality and Anti -discrimination Act. 59 Unlike other State Parties to the CRPD, in Norway, the law uses the term of universal design, instead of accessibility, and defines universal design as “designing or accommodating the main solution with respect to the physical conditions, such that the general functions of the undertaking can be used by as many people as possible, regardless of disability”. 60 Article 29 of the CRPD stipulates that persons with disabilities, at their request, must be allowed assistance in voting by a person of their own choice.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 15 required to assist voters with disabilities or to be present when assistance was provided by a third person, which was at odds with the CRPD and was widely criticised by the disability community. The new Election Act mandates stricter accessibility requirements . Polling stations must be universally designed, and all voters must be able to enter them unassisted. However, the act permits exceptions to the accessibility obligation for “special reasons”, which are not defined, leaving room for interpretation. 61 This exception does not apply to the obligation to ensure that the voter can enter the polling stations unassisted. However , a concern persists that the MECs could overuse this exception or incorrectly assess the accessibility of polling stations, thereby undermining the purpose of introducing stricter requirements in the first place. MECs are required to inform the Directorate whether they have used this exception. Information on lack of accessibility is included in the public register of polling stations, together with other practical information for voters, in line with good practice on providing relevant information to voters with disabilities . 62 According to data provided to the ODIHR EET by the Directorate, municipalities reported that 94 out of 912 polling stations used in advance voting, and 170 out of 1,638 polling stations used on election day were not fully accessible, representing in both cases over 10 per cent of all polling stations. This was an issue highlighted by disability organisations. 63 Most of the affected polling stations were located in schools and other municipal buildings which are also bound by the accessibility obligations of the Equality and Anti-discrimination Act. 64 To ensure that all polling stations are accessible for persons with disabilities, as envisaged by the Election Act and in line with the Equality and Anti-Discrimination Act, the provision allowing exceptions to accessibility requirements for “special reasons” should be abolished. The MLGRD Regulation supplementing the Election Act sets additional accessibility requirements for polling stations, voting booths, and ballot papers. It incorporates provisions of the Building Regulations on entrances, ramps, internal paths, signage , doors, and rooms of polling stations, among others. 65 While this comprehensive set of measurable requirements aims to provide voters with disabilities with greater certainty regarding accessibility, some MECs reported challenges in implementation due to infrastructural capacity in some areas. The Regulation specifies the height of tables where ballots are stamped and cast and requires that at least one in ten voting booths in each polling station be accessible. Accessible booths are designed for lower reach, suitable, among others, for voters using wheelchairs, and party ballots are placed on alphabetically ordered shelves labelled in Braille and print to facilitate findability and accessibility for blind voters. Election officials were instructed to ensure that ballot papers remained correctly arranged , particularly before a blind voter used an accessible booth. All ODIHR EET interlocutors assessed the accessible booth design positively, though noted that their ratio was higher in advance polling stations than on election day due to cost. 61 The Equality and Anti-Discrimination Act allows an exception to the duty of universal design if compliance would impose a disproportionate burden on the duty bearer and establishes criteria to guide the assessment of such cases. The preparatory work of the Election Act and the Guide on universal design mention examples of such special reasons including cases when “it is not possible or it is disproportionately expensive to ensure that voters can enter the premises without assistance”. 62 The Register of polling stations informs voters about the location, opening hours, parking and transport facilities and whether the polling station is not accessible. 63 See the Norwegian Association of Disabled (NHF) information about inaccessible polling stations, and the Ministry’s response. 64 Most accessibility barriers are inside the buildings; for instance, when a key is necessary to use a lift. 65 See the Election Regulation which refers to the 2017 Buildings Regulation to establish technical accessibility requirements for the built environment of polling stations. It provides, for example, that entrance doors must have width of at least 1.16 m and a height clearance of at least 2.0 m.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 16 The Regulation also defines two types of ballots. District- specific ballots containing full candidate lists for each party are placed on shelves inside the voting booths. In addition, a nationwide ballot lists all registered parties that received at least 5,000 votes during the previous parliamentary elections, and the parties registered after the previous parliamentary elections. 66 The nationwide ballots contain the information in print and in Braille, representing a good practice of universal design. These ballots are used for voting abroad, advance voting, and out-of-municipality voting, and the same can be requested by blind voters at all advance-voting polling stations. Voters vote by marking a listed party or handwriting the name of a district- specific party. While it is possible for blind voters to autonomously mark the nationwide ballot, this does not fully enable to vote independently, as handwriting a party name is not possible for such voters. Moreover, municipalities could decide whether or not to make the nationwide Braille ballots available also on election day, which led to uneven accessibility practices across the country. 67 While offering Braille ballots on election day provides an additional accessibility option alongside the accessible voting booths, the use of both district-specific and nationwide ballots may compromise vote secrecy, particularly in small municipalities, since the selection of the nationwide ballot to mark a vote, otherwise seldomly used on election day, would likely indicate a blind voter. Consideration should be given to harmonising practices concerning the use of the Braille ballot paper, in order to ensure the right of blind voters to vote independently and in secret. The Regulation also prescribes specific design features to ensure ballot legibility, such as a 20-point Arial font for party names on district-specific ballot papers . Several ODIHR EET interlocutors from civil society organisations noted that ballot accessibility and ease of use could be further enhanced through tactile cues to help voters orient the ballot when folding it, or by including a QR code on district- specific ballots linking to an accessible webpage with ballot information. Contrary to internatio nal good practice, ballots do not feature visual cues, i.e., party logos, which could assist voters with intellectual disabilities, limited literacy, dyslexia, or non- native language proficiency to distinguish and identify the ballot of their choice. 68 Consideration should be given to additional design characteristics of the ballot papers to be accessible and easy to understand and use, in line with international standards and practices, such as the addition of political party logos. Positively, the Ministry and the Directorate of Elections published a guide and practical checklist on the universal design of polling stations and voting equipment to assist municipalities and promote good practices. 69 The Guide elaborates on requirements in the Election Act and Regulation and calls on Election Commissions to consult councils of persons with disabilities and older people on the selection and accessibility of polling stations. It also recommends measures such as providing magnifying glasses and additional lighting. Municipalities are not required to offer adapted transport to polling stations, which some ODIHR EET interlocutors from disability organisations viewed as a potential accessibility barrier. 66 This list does not contain any candidate names. 67 For example, they were not available in Oslo, while they were available in Tromsø. 68 The 1996 UN Human Rights Committee’s CCPR General Comment No. 25 paragraph 12 recommends positive measures to overcome specific difficulties, such as illiteracy and language barriers, and that “specific methods, such as photographs and symbols, should be adopted to ensure that illiterate voters have adequate information on which to base their choice.” 69 See Guide on universal design to polling stations and voting equipment, and checklist. The Checklist lists the actions for the municipality in each stage of the preparation, distinguishing them by legal requirements, good practices and practical tips.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 17 Information to voters is provided electronically and includes information relevant to voters with disabilities. 70 However, ODIHR EET interlocutors noted that the growing reliance on digital communication in the electoral process and campaign risks excluding some 12 per cent of the population with limited digital access or skills, primarily older persons, those with lower education, or living in less central areas. 71 While the official website of the Directorate of Elections includes plain-language content, a sign- language video, and information in several languages, it lacks easy-to-read material useful for persons with intellectual disabilities and is only partially compliant with web accessibility standards, which have not yet been updated to the latest version in Norway’s Regulation on Universal Design of ICT Solutions. 72 The Directorate cooperated with organisations of persons with disabilities and funded initiatives to reach various groups of voters, including persons with disabilities. 73 Efforts should be made to improve the accessibility of information about the electoral process in line with the latest international digital accessibility standards, and to ensure that such information is also available in alternative formats, such as easy-to-read format, for persons with disabilities. Voters are provided with a wide range of voting methods, including early voting, advance voting and the possibility of voting outside the polling station if they are unable to enter while preserving secrecy . In addition, during the advance voting period, temporary mobile polling stations are set in residential facilities and hospitals while mobile voting is also possible in the residents’ rooms. 74 Homebound voting is available upon request, without any certificate required. Overall, these arrangements provide for an effective set of possibilities to exercise the right to vote. C. ELECTION CAMPAIGN , MEDIA AND REPRESENTATION While political parties fall under the Equality and Anti-discrimination Law, accessibility compliance of campaign meetings, and materials or communications varies. While most party conventions and headquarters ensure a certain level of accessibility, no party provided information about their manifestos in easy-to-read format and few provide information in sign language, including when campaigning on social media. Some parties have internal networks across the country of members with disabilities. 75 While most political parties promote gender equality and representation of youth and ethnic minorities, there is limited political representation of persons with disabilities at the national level. The Broadcasting Act requires the public broadcaster NRK and commercial broadcasters with more than five per cent of TV viewers to ensure accessibility for persons with disabilities, including through subtitles, sign language interpretation, audio description, and spoken subtitles. 76 NRK provides all election-related content with subtitles and sign language interpretation through broadcasted TV and accessible digital platforms, enabling persons with disabilities to acquire information about the elections and make informed voting choices. The NRK holds regular consultations with disability organisations , 70 Voters which have not confirmed their digital contact in the last 18 months will receive the information by post. Voter information includes, among others, the municipality in which the voter is registered to vote, as well as the possibility of advance and home voting, and the right to free assistance. It does not include the possibility of requesting the Braille ballot at the polling station. 71 See the 2021 report from the Norwegian Directorate for Higher Education and Skills. 72 See the accessibility statement for the website valg.no. The website partially complies with the W3C Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1, levels A and AA, required by the Regulation on Universal Design of ICT solutions, last amended in 2023. Currently, there is a newer version of this international standard: WCAG 2.2. 73 The Braille ballot papers are printed by the Norwegian Association of the Blind. See the list of communication initiatives f of Elections. 74 The NEC received a complaint lodged by the daughter of a woman with dementia residing in a nursing home who voted assisted by election officials in her room before her son arrived to assist her. The NEC unanimously decided to reject the complaint that no undue influence took place. See NEC decision 23/2025 . 75 Including the Liberals, Labour, and Conservatives. 76 See the Broadcasting Act and the Regulation on universal design of ICT solutions.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 18 including before and after elections, with the participation of editors responsible for the election coverage. 77 ODIHR EET interlocutors from disability organisations noted that smaller media outlets continue to present accessibility barriers . Disability-related topics were largely absent from the campaign. 78 The government’s proposal to incorporate the CRPD into the Human Rights Act, a long- standing demand of the disability community, received very limited media coverage. Nonetheless, disability organisations actively participated in the public debate, encouraging the participation of persons with disabilities in the electoral process. 79 Most ODIHR EET interlocutors noted the absence of MPs with disabilities in the outgoing parliament and the small number of candidates with disabilities, particularly in electable positions, attributing this to accessibility and attitudinal barriers, as well as to limited support provided by public authorities. 80 Due to the limited hours of assistance provided by municipalities under the user-controlled personal assistance (BPA) scheme, persons with disabilities often prioritise other aspects of life over active political participation, limiting their ability to campaign on an equal footing with other candidates. 81 The municipalities across the country offer varying degrees of support to persons with disabilities, impacting their ability to hold office effectively, particularly in unpaid local positions. 82 As enshrined in Article 29 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities, public authorities should consider comprehensive measures, including through budgetary decisions, to enhance the participation of persons with disabilities in political life, including standing for election, holding office, and performing public functions at both local and central levels . IX. ELECTION DISPUTE RESOLUTION The new Election Act enhanced the regulation of election dispute resolution, thus largely addressing a number of prior ODIHR recommendations. 83 Under the new Act, the National Election Committee (NEC) is mandated with election dispute resolution . The NEC is composed of five members, with the chair and two other members being judges, while two members 77 Representatives of different disability groups gave feedback on the NRK Voting Advice Application Valgomat before it was launched. 78 Some media led by or focused on persons with disabilities published election- related information, including the TV BRA ( Klar Tale (Clear Voice), an easy-to-read newspaper, and Handikapnytt, a digital media covering disability-related news. 79 Organisations of persons with disabilities participated in the Arendal Week festival, a key political event in August, organised debates with political parties and raised awareness about disability- related issues during the election campaign. See, for example, Disabled Youth Norway ranking of political parties’ manifestos, or the Norwegian Association of the Deaf comparison of political parties. 80 The leader of the Conservative Party disclosed having dyslexia. 81 The user-controlled personal assistance scheme (BPA – Brukerstyrt personlig assistanse) is a welfare service providing persons with disabilities with a set number of assistance hours that can be used flexibly, rather than traditional home care offered at fixed times. 82 In the 2019 Concluding Observations on the initial report of Norway, the C RPD Committee was “concerned about the low level of representation and participation of persons with disabilities in elections and their low representation in elected and appointed bodies”, and recommended Norway to “promote the participation of persons with disabilities, including women with disabilities, in political life and public decision-making with measurable targets and indicators”. 83 The Act regulates, inter alia, who has the right to file a complaint, which decisions and acts may be appealed, which is the competent adjudicating body, deadlines and process for review, requirements on the content of appeals. See the 2010 ODIHR and Venice Commission Opinion on the electoral legislation of Norway .

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 19 are former MPs. 84 The NEC is appointed by the parliament for a four-year mandate starting from 1 January of the second year following the elections. Members and substitute members may be reappointed for one more term and may be dismissed by the parliament with a two-thirds majority vote for serious violations of their duties, which is not defined by law . 85 The NEC Secretariat is formed by employees of the MLGRD, which raises concerns about its capacity to perform its work independe ntly and may also lead to a potential conflict of interest. 86 Consideration could be given to further enhancing the role of the National Election Committee by resourcing it to function independently, to ensure effective election dispute resolution. The Act grants the NEC discretionary power to choose whether to review complaints based only on written submissions, with oral hearings, in camera, or with a public hearing. 87 The NEC may invalidate election results if violations or errors could have affected the outcome; otherwise, it may only acknowledge the violation and instruct electoral bodies to correct the errors. The NEC may reject complaints as inadmissible if the conditions for review are not met or if complaints on the same grounds have already been examined. NEC decisions are final and not subject to further appeal. The NEC does not hold regular sessions and has no explicit deadline for reviewing complaints, at odds with international good practice for elections, but it is required by law to do so before the parliament decides on the validity of the elections. 88 If complaints are pending review when the new parliament convenes, the mandate of the new MPs is approved only provisionally. 89 The NEC publishes information on complaints, which provides transparency. Consideration should be given to prescribing an expedited deadline for the review of complaints, to ensure effective and timely election dispute resolution. Complainants should be provided an opportunity for public hearings, in line with international good practices. Under the new Act, the newly elected parliament retains the authority to decide on the validity of elections and may correct errors if necessary. Elections are declared invalid, in one or more municipalities, if a violation could have affected the distribution of seats. 90 In line with prior ODIHR recommendations, the 2023 Act stipulates that the parliament’s decision on the validity of elections may be challenged before the Supreme Court. Voters may file complaints concerning violations of the law, the allocation of seats to electoral districts, as well as the polling station and district level election results within the district where they are registered. 91 Advance voters may file complaints regarding advance voting in the municipality where they voted. Only contestants may file complaints concerning the allocation of compensatory seats to 84 By law, members of the parliament and the government, state secretaries, political advisers, county and municipal councils cannot be appointed as NEC members. Pursuant to a request of the parliament, the Association of Judges conducted an open call for the recruitment of judges for NEC positions. The two non- judicial members are nominated by the Labour and Conservative Parties while the two substitute members by the Centre Party and Progress Party. 85 Under the old Election Act, the NEC was appointed by the King-in-Council and was responsible for the award of compensatory seats. 86 The NEC members who are judges are not exempt from the regular duties at the courts. 87 Section 3.3.h. of the 2002 Venice Commission Code of Good Practice in electoral matters states that the applicant’s right to a hearing involving both parties must be protected. 88 Section 3.3.g. of the Code of Good Practice states: Time-limits for lodging and deciding appeals must be short (three to five days for each at first instance). 89 . The new Parliament officially convened on 11 October. 90 Section 15-1 refers to breach of the Constitution, election- related acts regulations and sections 151, 152, 153 and 154 of the Criminal Code. 91 Criminal offences including undue influence and threats on voters, vote buying and selling, multiple and proxy voting, incorrect counting and distorting the counting results fall under the purview of the prosecutor.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 20 parties, districts, and individual candidates, as well as the parliament’s decision on the validity of elections. Prior to the elections, the NEC reviewed 68 complaints. 92 Of these, 17 were filed by one party whose lists were rejected in all districts due to an insufficient number of signatures and failure to meet the submission deadline because of technical errors. 93 Other complaints concerned various issues. 94 The NEC rejected the vast majority of complaints on their merits while it allowed one party to register its list. 95 In absence of legal requirements and at odds with international good practice, the NEC did not review these complaints in public hearings. However, information on the complaints and decisions was published promptly on the NEC website and decisions were sound and well-reasoned. Overall, the election-dispute resolution was timely and effective. X. ELECTION DAY In line with ODIHR’s methodology for election expert teams , the team members visited a limited number of polling stations on election day and did not carry out systematic or comprehensive observation of the voting, counting and tabulation processes. Election day was calm, and where observed well-organized and efficiently administered, reflecting a high level of public confidence in the electoral process. Early voting was available from 1 July to 8 August at the municipality offices and in advance from 11 August until 5 September at any advance polling station nationwide. 96 On election day, voters could cast their ballots in a polling station within their municipality of residence, and in some municipalities, also on 7 September. Voters abroad could vote in person at the diplomatic missions or other designated voting centres from 1 July to 29 August, or by post, provided that the postal ballots were sent from abroad and received by 17: 00 on the day after election day. Ballots cast outside the municipality were forwarded to the home MEC for counting. In anticipation of increased advance voting, the number of advance polling stations was expanded, while the number of election day polling stations was reduced. Voters were required to present a photo ID to cast a ballot, as clarified by recent amendments and in line with a prior ODIHR recommendation. Before voting, each voter was identified and marked in the electronic voter register, accessible online at almost all polling stations via the EVA system, thus helping to prevent multiple voting. 97 The ballot papers were available in piles, in alphabetical order, in shelves inside the voting booths. While this practice does not fully safeguard against the misplacement of ballots and potential confusion of voters, the election staff was instructed to verify regularly that ballots were fully available and placed correctly. Ballots cast during advance voting were placed in sealed bags with serial numbers and transferred to the MEC after closing each day. Advance ballots were counted at the MECs prior to 92 See the information on complaints filed to the NEC. 93 The lists submitted by the party Alliance-Alternative for Norway were rejected in all districts on grounds of insufficient signatures or number of candidates, or missing candidates’ personal information. The Alliance’s complaint that the legal requirement of voters’ signatures is in violation of the Constitution was also rejected. The list submitted by the Norwegian Democrats was rejected in a district where two lists with the same party name were submitted. A complaint filed against the registration of a Labour party list was rejected. 94 Other complaints pertained to advance voting, incorrect voter information, the use of ballot scanners, counting and the overall conduct of the election. 95 The Industry and Entrepreneur Party had their list rejected in the Telemark district as the party failed to submit it on time due to technical errors. The decision was overturned by NEC and it was allowed to run. 96 Polling stations for advance voting were established in shopping centres, libraries, as well as temporary structures set up on main streets and squares etc. 97 The ODIHR EET was informed that some municipalities used voter lists in paper format.

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 21 election day, both manually and by scanners, and the results were uploaded to the EVA system but not made public. The new Election Act prescribes a mandatory manual count of ballots cast on election day at the polling station, whereas previously MECs decided whether to conduct the count at the polling station. 98 A second count must also be carried out by the MECs, which may choose to use scanners or conduct a manual recount. The results are verified against the first count and submitted through the EVA system . DECs conducted a third count, using scanners, of all municipalities within their territory before establishing the results. The redundant vote-counts ensured the integrity and transparency of the election results. XI. RECOMMENDATIONS These recommendations as contained throughout the text are offered with a view to further enhance the conduct of elections in Norway and to support efforts to bring them fully in line with OSCE commitments and other international obligations and standards for democratic elections. These recommendations should be read in conjunction with past ODIHR recommendations that have not yet been addressed. ODIHR stands ready to assist the authorities of Norway to further improve the electoral process and to address the recommendations contained in this and previous reports. 99 1. To ensure equal suffrage, election authorities should further review whether the current system is duly proportionate to the principle of equality. In line with international good practice, the review should aim to ensure that the seat-allocation principles offer stronger protection of the equality of the vote while maintaining adequate representation of sparsely populated regions. 2. To safeguard the impartiality of the election administration, the law should be amended to prohibit candidates from serving as members of election commissions at any level . 3. To strengthen personal data safeguards, the use of official voter-register data could be legally confined to voter list verification, coupled with an obligation to irreversibly delete all copies within a narrowly defined period after election day. 4. Consideration should be given to regulating online campaigns with the aim to ensure equality of opportunity for contestants and the protecting the ability of voters to make an informed choice. 5. To maintain a level playing field and limit the potential for individuals or groups to gain undue political influence, consideration should be given to establishing limits on private donations and campaign expenditures. 6. To enhance transparency and accountability in campaign finance, third- party campaigning should be regulated and subject to the same or similar rules on donations and spending that apply to political parties. 98 In 2017, a week prior election day, the MLGM issued a regulation prescribing a hand count of all ballots, reportedly aiming to dismiss concerns about counting with scanners and to enhance confidence in the electoral process. 99 In paragraph 25 of the 1999 OSCE Istanbul Document , OSCE participating States committed themselves “to follow up promptly the ODIHR’s election assessment and recommendations”. The follow-up of prior recommendations is assessed by the ODIHR EET as follows: recommendation 3, 4 and 5 from the final report on the 2017 parliamentary elections a electoral recommendations database. .

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 22 7. To enhance the transparency and oversight of campaign finance, the law should require disclosure of the income and expenditure shortly prior to and after election day as well as the auditors’ reports together with the annual party reports. 8. Consideration could be given to reviewing the composition of the Political Parties Act Committee to ensure its impartiality and defining an explicit oversight mandate throughout the campaign finance reporting period. 9. To ensure that all polling stations are accessible for persons with disabilities, as envisaged by the Election Act and in line with the Equality and Anti- Discrimination Act, the provision allowing exceptions to accessibility requirements for “special reasons” should be abolished. 10. Consideration should be given to harmonising practices concerning the use of the Braille ballot paper, in order to ensure the right of blind voters to vote independently and in secret. 11. Consideration should be given to additional design characteristics of the ballot papers to be accessible and easy to understand and use, in line with international standards and practices, such as the addition of political party logos. 12. Efforts should be made to improve the accessibility of information about the electoral process in line with the latest international digital accessibility standards, and to ensure that such information is also available in alternative formats, such as easy-to-read format, for persons with disabilities. 13. As enshrined in Article 29 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities, public authorities should consider comprehensive measures, including through budgetary decisions, to enhance the participation of persons with disabilities in political life, including standing for election, holding office, and performing public functions at both local and central levels. 14. Consideration could be given to further enhancing the role of the National Election Committee by resourcing it to function independently, to ensure effective election dispute resolution. 15. Consideration should be given to prescribing an expedited deadline for the review of complaints, to ensure effective and timely election dispute resolution. Complainants should be provided an opportunity for public hearings, in line with international good practices .

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 23 ANNEX: FINAL ELECTION RESULT S Party Votes percentage Seats Compensatory Seats Labour Party 902,296 28.0 53 0 Progress Party 767.903 23.8 47 0 Conservative Party 471,602 14.6 24 1 Socialist Left Party 181,192 5.6 9 4 Centre Party 179,994 5.6 9 1 Red Party 171,342 5.3 9 5 Green Party 152,782 4.7 8 4 Christian Democrat Party 135,230 4.2 7 4 Liberal Party 118,941 3.7 3 0 Pensioners Party 26,839 0.8 0 0 Norwegian Democrats 23,260 0.7 0 0 Generation Party 21,589 0.7 0 0 Industry and Commerce Party 18,771 0.6 0 0 Conservative 15,507 0.5 0 0 Peace and Justice (FOR) 9,430 0.3 0 0 The Centre Party (Sentrum) 5,701 0.2 0 0 The DNI Party 5,280 0.2 0 0 Welfare and Innovation Party 4,932 0.2 0 0 Patient focus 4,174 0.1 0 0 SAVE Ulleval Hospital 2,361 0.1 0 0 The Loneliness Party 712 0.0 0 0 Communist Party of Norway 50 0.0 0 0

Norway Parliamentary Elections, 8 September 2025 ODIHR Election Expert Team Final Report Page: 24 Registered voters 4,059,218 Votes cast 3,246,318 Votes cast for parties 3,219,888 Blank Ballots 26,430 Turnout (percentage) 80.0 Invalid votes 5,510

ABOUT ODIHR The Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) is OSCE’s principal institution to assist participating States “to ensure full respect for human rights and fundamental freedoms, to abide by the rule of law, to promote principles of democracy and (…) to build, strengthen and protect democratic institutions, as well as promote tolerance throughout society” (1992 Helsinki Summit Document). This is referred to as the OSCE human dimension. ODIHR, based in Warsaw (Poland) was created as the Office for Free Elections at the 1990 Paris Summit and started operating in May 1991. One year later, the name of the Office was changed to reflect an expanded mandate to include human rights and democratization. Today it employs over 150 staff. ODIHR is the lead agency in Europe in the field of election observation . Every year, it co- ordinates and organizes the deployment of thousands of observers to assess whether elections in the OSCE region are conducted in line with OSCE commitments, other international obligations and standards for democratic elections and with national legislation. Its unique methodology provides an in-depth insight into the electoral process in its entirety. Through assistance projects, ODIHR helps participating States to improve their electoral framework. The Office’s democratization activities include: rule of law, legislative support, democratic governance, migration and freedom of movement, and gender equality. ODIHR implements a number of targeted assistance programmes annually, seeking to develop democratic structures. ODIHR also assists participating States’ in fulfilling their obligations to promote and protect human rights and fundamental freedoms consistent with OSCE human dimension commitments. This is achieved by working with a variety of partners to foster collaboration, build capacity and provide expertise in thematic areas, including human rights in the fight against terrorism, enhancing the human rights protection of trafficked people, human rights education and training, human rights monitoring and reporting, and women’s human rights and security. Within the field of tolerance and non- discrimination, ODIHR provides support to the participating States in strengthening their response to hate crimes and incidents of racism, xenophobia, anti- Semitism and other forms of intolerance. ODIHR 's activities related to tolerance and non- discrimination are focused on the following areas: legislation; law enforcement training; monitoring, reporting on, and following up on responses to hate-motivated crimes and incidents; as well as educational activities to promote tolerance, respect, and mutual understanding. ODIHR provides advice to participating States on their policies on Roma and Sinti . It promotes capacity-building and networking among Roma and Sinti communities, and encourages the participation of Roma and Sinti representatives in policy-making bodies. All ODIHR activities are carried out in close co-ordination and co- operation with OSCE participating States, OSCE institutions and field operations, as well as with other international organizations. More information is available on the ODIHR website (www.osce.org/odihr ).

Kontoret for demo kratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) NORGE STORTINGSVALG 8. SEPTEMBER 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Warszawa 27. mars 2026

INNHOLDSFORTEGNELSE I. SAMMENDRAG ........................................................................................... 1 II. INNLEDNING OG TAKKSIGELSER ............................................................ 3 III. BAKGRUNN OG POLITISK KONTEKST ..................................................... 4 IV. JURIDISK RAMMEVERK OG VALGORDNING .......................................... 5 V. VALGADMINSTRASJON OG MANNTALLSFØRING .................................. 6 VI. VALGKAMPEN ............................................................................................ 8 VII. VALGKAMPFINANSIERING ..................................................................... 11 A. I NNTEKTER OG UTGIFTER .............................................................................. 11 B. I NNBERETNING OG TILSYN ............................................................................. 13 VIII. DELTAKELSE FRA PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE ....... 14 A. J URIDISK RAMMEVERK .................................................................................. 14 B. T ILGJENGELIGHET VED GJENNOMFØRING AV VALG .......................................... 15 C. V ALGKAMP, MEDIER OG REPRESENTASJON ...................................................... 18 IX. BEHANDLING AV VALGTVISTER ............................................................ 19 X. VALGDAGEN ............................................................................................. 21 XI. ANBEFALINGER ....................................................................................... 22 XII. VEDLEGG: ENDELIGE VALGRESULTATER ........................................... 24 OM ODIHR ........................................................................................................... 26

NORGE STORTINGSVALG 8. september 2026 Sluttrapport fra ODIHR s valgekspertteam 1 I. SAMMENDRAG Etter invitasjon fra norske myndigheter og i samsvar med sitt mandat sendte OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) et valgekspertteam ( Election Expert Team, EET) for å observere stortings valget 8. september. I sine observasjoner og vurderinger fokuserte ekspertteamet på det juridiske rammeverket, valgmyndighetenes arbeid, den fysiske og digitale valgkampen, finansieringen av valgkamp en, samt i hvilken grad personer med nedsatt funksjonsevne ble inkludert i valgprosessen. Valget ble gjennomført på en god måte , med respekt for grunnleggende friheter og høy grad av tillit fra offentligheten. Valg myndighetene handlet profesjonelt og upartisk, og hadde stor tillit fra alle involverte parter. Valgkampen var pluralistisk og preget av reell konkurranse, men økende involvering fra tredjeparter og digitale aktører, samt utilstrekkelig regulering av dette, reduserte graden av åpenhet og innsyn. Det er generell tillit til systemet for parti- og valgkampfinansieringen, men fraværet av en øvre grense for bidrag og pengebruk og manglende rettidig innberetning førte til forskjeller i ressurser og utilstrekkelig tilsyn. Ny valglov og nye forskrifter har forbedret tilgjengeligheten og styrket mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne til å stemme uavhengig, selv om enkelte valglokaler fortsatt mangler universell utforming, og personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt mangler politisk representasjon. Valgloven fra 2023, som erstattet loven fra 2002, ble tatt i bruk for første gang i dette valget . Loven ble vedtatt etter grundige og inkluderende høringer, og har bred tverrpolitisk støtte. Loven har styrket det juridiske rammeverket som danner grunnlaget for demokratiske valg, og innført endringer mht. registrering av velgere og kandidater, forhånds stemming og stemming på valgdagen, telleprosedyrer og publisering av resultater. Loven sørger også for at det oppnevnes et riksvalgstyre. Loven har implementert flere av ODIHRs anbefalinger etter tidligere valg, både når det gjelder legitimasjon av velgere, offentliggjøring av resultater ned til stemmelokale-nivå og krav om testing av digitale valgadministrasjonssystemer. Imidlertid er flere anbefalinger fra ODIHR fortsatt ikke fulgt opp, blant annet når det gjelder retten til å stille som uavhengig kandidat, kandidaters anledning til å delta i valgstyrer, samt manglende regulering av valg kampfinansiering og fravær av regler for nettbasert valgkamp. Anbefalingen om at en kandidat må samtykke for å bli oppført på en partiliste ble ikke fulgt opp. Imidlertid er valgfunksjonærer pålagt å informere kandidater om at de står på en valgliste, og kandidater kan be om å bli fjernet. Stortinget består av 169 representanter som velges for en fast fireårsperiode gjennom forholdstallsvalg. 150 av disse velges fra 19 flermannskretser, og 19 utjevningsmandater tildeles partier som kommer over den nasjonale sperregrensen på fire prosent. Valgloven fra 2023 erstattet det tidligere halvåpne systemet med lukkede lister (dvs. at partiene bestemmer rekkefølgen på kandidatene), men beholdt det såkalte distriktstillegget, et prinsipp som tar hensyn til areal og ikke bare folketall når antallet mandater i et valgdistrikt skal fastsettes. Det betyr at noen distrikter kan få en relativt sett høyere representasjon enn folketallet skulle tilsi. 1 Den engelske versjonen av denne rapporten er eneste offisielle dokument. Den norske oversettelsen er uoffisiell.

Norge Side:2 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Valgmyndighetene gjennomførte valget på en uhildet og profesjonell måte, og nøt høy grad av tillit fra alle involverte parter. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og det underliggende Valgdirektoratet har det overordnede ansvaret nasjonalt, mens de 19 distriktsvalgstyrene i fylkeskommunene, de 357 valgstyrene i kommunene og de 1638 valglokalene hadde det operative ansvaret for gjennomføringen av valget. I henhold til den nye valgloven blir valglokalene ledet og bemannet av valgmedarbeidere som velges gjennom åpen konkurranse , og disse valgmedarbeiderne gjennomfører den første stemmeopptellingen i valglokalet . Valgdirektoratet førte omfattende tilsyn med opplæringen og administrerte det elektroniske valgsystemet som ble brukt til registrering av stemmer i manntallet, skanning og opptelling av stemmesedler og resultathåndtering. Det forelå også informasjon om valget på flere språk. Valgstyrene på fylkesdistrikts- og kommunalt nivå, som hovedsakelig består av valgte representanter, utførte sine oppgaver effektivt. Selv om listeførte kandidater ikke lenger får jobbe i valglokalene, kan de fortsatt være medlemmer av valgstyrene, noe som potensielt kan føre til interessekonflikter. Kvinner er godt representert i politikken; om lag 45 prosent av de avtroppende stortingsrepresentantene var kvinner. Fem av de ni politiske partiene på Stortinget ble ledet av kvinner, og 10 av de 20 ministrene i den avtroppende regjeringen var kvinner. Selv om det ikke finnes lovfestede krav om kjønnsbalanse eller minoritetsrepresentasjon, benyttet de fleste partiene interne regler eller praksiser, for eksempel annenhver mann og kvinne på liste ne, og de forsøkte generelt å fremme mangfold blant kandidatene. Kvinner utgjorde 43 prosent av de 4912 kandidatene på valglistene. Valgkampen er i stor grad uregulert, og det finnes ingen lovbestemt valg kampperiode. En rekke deltakere representerte ulike politiske synspunkter, og partiene informerte ODIHRs ekspertteam om at de fritt kunne føre valgkamp. Tredjeparter spilte også en betydelig rolle, inkludert fagforeninger, partienes ungdomsorganisasjoner, andre organisasjoner og influensere. Valgkamp på internett er ikke lovregulert, til tross for at nettbaserte og sosiale medier ble mye brukt, både av partier og tredjeparter. Det faktum at den nettbaserte valgkampen spilte en så avgjørende rolle , og at de største partiene skapte vesentlig større engasjement, gjorde at flere deltakere stilte spørsmål ved om det var like muligheter for alle. Alle de ni stortingspartiene skrev under på at de ikke skulle bruke deepfakes eller K I-manipulert innhold under valg kampen. En tverrdepartemental arbeidsgruppe under KDD ble etablert for å bygge motstandskraft mot utenlandsk innblanding og desinformasjon. Det ble ikke registrert noen vesentlige tilfeller av slik innblanding i valg kampperioden. Flere partier rapporterte problemer med å få kontakt med enkelte sosiale medieplattformer når de rapporterte inn anonymt eller villedende innhold. De bemerket at svarene ofte kom sent eller var utilstrekkelige. Valgkampfinansieringen reguleres av Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partiloven) fra 2005, og det følger av loven at folkevalgte partier skal finansieres av det offentlige (statlig støtte). Imidlertid fastsetter loven ingen øvre grense for mengden bidrag eller utgifter. Den stiller heller ingen krav til offentliggjøring av hva som brukes i en valgkamp. Dermed har allmenheten begrenset innsyn, og dette er ikke i tråd med internasjonale standarder og beste praksis. Anonyme bidrag er forbudt, og en tilføyelse fra juli 2025 utvider dette forbudet til også å gjelde organisasjoner som fungerer som mellomledd, men siden denne tilføyelsen trådte sent i kraft, hadde den liten innvirkning på dette valget. Utilbørlig innflytelse fra bidrag og innblandingen fra uregulerte tredjeparter i valgkampen svekket åpenheten og bidro til ulike forutsetninger. Partilovnemnda skal bidra til åpenhet om finansieringen av de politiske partiene, men mangler de nødvendige fullmakter og de menneskelige og økonomiske ressursene som trengs for å føre effektivt tilsyn. Generelt er ikke de finansielle tilsynsordningene og regelverket gode nok til å garantere full åpenhet, etterprøvbarhet og integritet rundt parti- og valgkampfinansieringen.

Norge Side:3 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Den nye valgloven fra 2023 fulgte opp noen tidligere anbefalinger fra ODIHR og fra Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning (Veneziakommisjonen). Disse gjelder behandling av valgrelaterte klager og tvister, inkludert muligheten til å anke valgrelaterte saker til en kompetent myndighet, herunder domstolene, samt muligheten til å anke Stortingets beslutning om å godkjenne et valg til Høyesterett. Riksvalgstyret har nå fått ansvar for tvisteløsning. Loven krever imidlertid ikke at Riksvalgstyret avholder høringer og fastsetter heller ingen frist for behandling av klager, noe som er i strid med god valgpraksis og tidligere anbefalinger. Riksvalgstyret mottok og behandlet 68 klager, hovedsakelig knyttet til listeforslag . I tråd med loven ble alle klager behandlet før det nye Stortinget trådte sammen. Riksvalgstyret publiserte rettidig informasjon om klagene og beslutningene på sine nettsider. Det juridiske rammeverket garanterer retten til å stemme og stille til valg for personer med nedsatt funksjonsevne. Valgloven av 2023 sikrer velgerens rett til veiledning og assistanse etter eget ønske , og innfører strengere krav til universell utforming av valglokaler. Et bredt spekter av stemmemetoder er tilgjengelig, inkludert stemming utenfor valglokalet og stemming hjemme, også for personer som bor på institusjon. Loven pålegger kommunene å sikre tilgjengelighet, men åpner for unntak, noe som førte til ulike praksiser mellom ulike kommuner og til at enkelte lokaler ikke var fullt ut tilgjengelige. Mangelen på valgrelevant informasjon fra valgmyndighetene og valgkamp materiell fra politiske partier i lettlest format, samt utformingen av stemmesedlene, gjorde det vanskeligere for personer med psykisk utviklingshemming å delta. Personer med nedsatt funksjonsevne er fortsatt underrepresentert i valgkampen og blant nasjonale folkevalgte og kandidater. Denne rapporten inneholder en rekke anbefalinger for å bidra til at valg i Norge i enda større grad kan oppfylle de forpliktelser som ligger i OSSEs avtaleverk, samt andre internasjonale avtaler og standarder for demokratiske valg. Det innebærer blant annet å gjennomgå prinsippene for mandatfordeling for å styrke prinsippet om at hver stemme skal telle like mye, nedlegge forbud mot at kandidater kan sitte i valgstyrer, styrke beskyttelsen av personopplysninger i manntallsdata, regulere den nettbaserte valgkamp en, vurdere grenser for private bidrag og valgkamputgifter, underlegge tredjepartsaktører de samme åpenhetsreglene som politiske partier, forbedre rapporteringen av inntekter og utgifter, fastsette korte frister og åpne høringer for klager, ytterligere styrke lovkravene til at valglokaler skal være universelt utformet, harmonisere bruken av stemmesedler i blinde skrift, forbedre utformingen av stemmesedler for bedre brukervennlighet, samt vedta helhetlige tiltak for å fremme deltakelsen til personer med nedsatt funksjonsevne i det politisk liv på alle nivåer. ODIHR står rede til å bistå myndighetene i å forbedre valgprosessen ytterligere og følge opp anbefalingene i denne og tidligere rapporter. II. INNLEDNING OG TAKKSIGELSER Etter invitasjon fra norske myndigheter og basert på funnene og konklusjonene fra den såkalte Needs Assessment Mission (NAM), en behovskartlegging som ble gjennomført fra 2. til 5. juni 2025, sendte OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) et valgobservatørteam av eksperter (EET) til Norge for å observere stortingsvalget 8. september. ODIHRs EET besto av tre eksperter fra tre OSSE-medlemsland. I sine vurderinger fokuserte ODIHRs EET på det juridiske rammeverket og hvordan det ble fulgt , valgadministrasjonen, registrering av velgere og kandidater, valgkampen, finansieringen av de politiske partiene og valgkampen , samt tilgjengeligheten rundt valgprosessen og deltakelsen til personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten har derfor et begrenset omfang og gir ikke en fullstendig vurdering

Norge Side:4 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam av valggjennomføringen. De spesifikke områdene som ble gjennomgått, ble vurdert opp mot forpliktelser man har som OSSE-medlemsland, andre internasjonale forpliktelser og standarder for demokratiske valg, samt nasjonal lovgivning. I tråd med ODIHRs metodikk gjennomførte ikke ekspertteamet noen omfattende og systematisk observasjon av valgdagens prosedyrer. Denne sluttrapporten bør leses i sammenheng med ODIHRs NAM-rapport fra 2025 og tidligere rapporter, som gir ytterligere detaljer om valgprosessene i Norge. 2 ODIHRs EET ønsker å takke Utenriksdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Valgdirektoratet og Riksvalgstyret , politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner, akademia og andre samtalepartnere for deres samarbeid og bistand. III. BAKGRUNN OG POLITISK KONTEKST Kongeriket Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk representasjonssystem. Formelt er Kongen i statsråd leder for den utøvende makt, hvor den utøvende myndigheten ligger hos statsrådet, bestående av ministre utpekt av statsministeren. Den lovgivende myndigheten ligger hos Stortinget, som består av ett kammer med 169 representanter . De politiske aktørene i Norge er i hovedsak delt inn i to hovedblokker (venstre og høyre). For å få vedtatt lovgivning søker sittende regjeringer ofte støtte fra partier utenfor regjeringen for å sikre flertall fra sak til sak; denne praksisen med ad hoc-samarbeid på tvers av blokkene bidrar til bredere konsensus om viktige lover. Ved stortingsvalget i 2021 ble ni partier valgt inn på Stortinget: Arbeiderpartiet (48 mandater), Høyre (36 mandater), Senterpartiet (28 mandater), Fremskrittspartiet (21 mandater), Sosialistisk Venstreparti (13 mandater), Rødt (8 mandater), Venstre (8 mandater), Miljøpartiet De Grønne (3 mandater) og Kristelig Folkeparti (3 mandater). I tillegg ble ett mandat vunnet av organisasjonen Pasientfokus. Kvinner er godt representert i politikken og utgjorde om lag 45 prosent av det avtroppende Stortinget, og på tidspunktet for valget ble fem av de ni partiene på Stortinget ledet av kvinner. 10 av de 20 ministrene i den avtroppende regjeringen var kvinner. Etter stortingsvalget i 2021 dannet Arbeiderpartiet og Senterpartiet en mindretallsregjering. 3 I januar 2025 forlot Senterpartiet, som er sterkt imot EU-integrasjon, koalisjonen på grunn av vedtaket om å innføre EUs energidirektiver, som Norge som medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet er forpliktet til å innlemme i sin nasjonale lovgivning. I tråd med etablert praksis i Norge, der sittende mindretallsregjeringer vanligvis blir sittende frem til neste valg uten å søke nye parlamentariske konstellasjoner, ble det ikke gjort forsøk på å danne et nytt flertall, og både regjeringen og Stortinget fungerte normalt i månedene som fulgte. I Norge har befolkningen fortsatt høy tillit til sine institusjoner. 4 De siste årene har imidlertid handlinger fra enkelte toppolitikere eller deres ektefeller skapt bekymring for interessekonflikter og etiske overtramp, noe som har ført til offentlig kritikk, politietterforskning av økonomiske forhold og i noen tilfeller straffeforfølgning eller domfellelse. Dette har bidratt til en moderat nedgang i tilliten til det politiske systemet. 2 Se tidligere ODIHR -rapporter fra valget i Norge. 3 Den rødgrønne koalisjonsregjeringen hadde til sammen 76 av de 169 stortingsrepresentantene. 4 Se OECDs undersøkelse av tillit til offentlige institusjoner fra 2024 ( på engelsk). 10. juni 2025, avsluttet Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO sin rapport om Norge, der landets implementering av reformer som har til hensikt å fremme integritet og forhindre og forebygge korrupsjon i statsforvaltningen og justissektoren ble vurdert positivt.

Norge Side:5 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam IV. JURIDISK RAMMEVERK OG VALG ORDNING Stortingsvalg er regulert av Grunnloven av 1814 (sist endret i 2024) og den nylig vedtatte Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) fra 2023. Det rettslige rammeverket suppleres av forskrifter fastsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). 5 Norge er part i sentrale internasjonale og regionale avtaler og konvensjoner knyttet til demokratiske valg. 6 Det samlede valgrettslige rammeverket gir et solid grunnlag for gjennomføring av demokratiske valg. Valgloven av 2023, som erstattet loven fra 2002, ble anvendt for første gang ved dette stortingsvalget. 7 Loven ble vedtatt etter omfattende og inkluderende høringer og hadde bred oppslutning. 8 Den nye loven gjenopprettet et riksvalgstyre med myndighet til å avgjøre valgrelaterte klagesaker, avskaffet ordningen med personstemmer ved stortingsvalg, innførte bestemmelser for å sikre bedre tilgjengelighet for velgere med nedsatt funksjonsevne, regler som åpner for utsettelse eller forlengelse av valg under ekstraordinære omstendigheter, samt regler om antall underskrifter som kreves for listeforslag. Den klargjorde også ansvaret for gjennomføringen av stemmegivningen i valglokalene og fastsatte obligatorisk første opptelling av stemmesedlene på valgdagen i alle stemmelokaler. Den nye loven fulgte opp flere tidligere anbefalinger fra ODIHR, blant annet ved å presisere hvilke former for legitimasjon som godtas ved stemmegivning, offentliggjøre valgresultater ned til valglokale - nivå, kreve samtykke fra kandidater til nominasjon, samt stille krav om testing av digitale valgadministrasjonssystemer. Samtidig er flere av ODIHRs anbefalinger fortsatt ikke fulgt opp, blant annet de som gjelder partiuavhengige enkeltkandidaters rett til å stille til valg, tiltak for å hindre at kandidater og folkevalgte kan sitte i valgstyrer og i Partilovnemnda , forskrifter om rettidig innberetning av valgkampfinansiering og regulering av valgkamp ført av tredjeparter. Stortinget består av ett kammer med 169 medlemmer som velges direkte for en fireårsperiode. Totalt 150 representanter velges i 19 flermannskretser gjennom et forholdstallsvalgssystem. I tillegg fordeles 19 utjevningsmandater, ett per krets, til partier som oppnår minst fire prosent av stemmene nasjonalt. 9 Den nye valgloven avskaffet muligheten for personstemmer; velgerne avgir stemme på en partiliste med forhåndsbestemt rekkefølge av kandidater (lukkede lister). 10 Grunnloven og valgloven åpner ikke for oppløsning av Stortinget i valgperioden, verken ved nyvalg før perioden utløper eller ved suppleringsvalg ved fratredelser. Etter loven er grensene for valgdistriktene faste, og fordelingen av mandater vurderes før hvert stortingsvalg for å reflektere demografiske endringer. Som følge av den nylig gjennomførte 5 Se Valgforskriften fra KDD. 6 Dette inkluderer Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, Den internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering fra 1965, FNs kvinnekonvensjon fra 1979, FNs konvensjon mot korrupsjon fra 2003, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006 og Den europeiske menneskerettskonvensjon, 1950 (på engelsk). Norge er også medlem av Europarådets Veneziakommisjon (på engelsk) og Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO) (på engelsk). 7 Den nye valgloven ble vedtatt i juni 2023 og trådte i kraft 1. mai 2024. 8 Valglovutvalget, oppnevnt i 2017 av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), fikk i oppdrag å foreslå endringer i valgloven. Mange av endringene bygget på utvalgets rapport og anbefalinger fra 2020. 9 Utjevningsmandatene tildeles de kvalifiserte partiene med størst rest av stemmer på landsbasis, samtidig som hvert kvalifisert parti får sitt utjevningsmandat i det valgdistriktet hvor partiet har størst rest. 10 Etter den tidligere valgloven kunne velgerne gi personstemme til en kandidat, stryke kandidater eller føre opp kandidater fra andre lister, men personstemmer ble bare tatt i betraktning dersom en kandidat fikk minst 50 prosent av stemmene. ODIHRs valgobservasjonsteam ble informert om at ingen kandidater ved tidligere valg ble valgt på grunnlag av personstemmer.

Norge Side:6 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam regionreformen sammenfaller ikke valgdistriktene lenger med fylkene. 11 Den nye loven pålegger at antall mandater per valgdistrikt vurderes før hvert valg, i stedet for hvert åttende år, basert på befolkningsdata per utgangen av nest siste år før valget. Antallet mandater per distrikt fastsettes etter en formel basert på innbyggertall og geografisk areal, og hvert distrikt er garantert minst fire mandater. 12 Dette medfører imidlertid betydelige forskjeller i befolkningsstørrelse mellom enkelte distrikter, i strid med internasjonal god praksis. 13 Selv om dette ikke sikrer full likhet i stemmevekt, påpekte de fleste av ODIHRs samtalepartnere at avvikene har til hensikt å sikre effektiv representasjon av store og tynt befolkede områder. 14 For å sikre lik stemmerett bør valgmyndighetene vurdere nærmere om dagens system er tilstrekkelig i samsvar med likhetsprinsippet. I tråd med internasjonal god praksis bør en slik gjennomgang ta sikte på å styrke likeverdigheten i stemmevekten, samtidig som hensynet til representasjon av tynt befolkede områder ivaretas. V. VALGADMINSTRASJON OG MANNTALLSFØRING Valgene administreres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og det underliggende Valgdirektoratet, de 19 distriktsvalgstyrene, samt på kommunalt nivå av de 357 valgstyrene og valgmedarbeidere ved 1648 valglokaler. Valgadministrasjonen utførte sitt arbeid på en profesjonell og upartisk måte på alle nivåer , og med full tillit fra alle aktører involvert i valget. KDD har det overordnete ansvaret for valggjennomføringen; det utarbeider og foreslår lovendringer, gir tolkninger av regelverket og fastsetter forskrifter og retningslinjer for fylker, kommuner og valgstyrer. KDD utførte sine oppgaver profesjonelt og effektivt. Valgdirektoratet gir veiledning og opplæring til valgmedarbeidere og utvikler og forvalter blant annet det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA), som brukes til registrering av velgere og kandidatlister, identifisering og avkryssing av velgere som avgir stemme, skanning av stemmesedler samt opptelling 11 I 2020 ble antallet fylker redusert fra 19 til 11. I 2024 ble noen av de sammenslåtte fylkene gjenopprettet, og det er nå 15 fylker. I 2020 ble antallet kommuner redusert fra 422 til 356; noen kommuner ble slått helt sammen, mens andre fikk justert sine grenser eller ble overført til et annet fylke. I 2025 var det 357 kommuner, etter at enkelte nylig sammenslåtte kommuner ble gjenopprettet. 12 Hver innbygger gis 1 poeng, mens hver kvadratkilometer gis 1,8 poeng. Den modifiserte Sainte-Laguë-metoden (første delingstall 1,4) benyttes ved mandatfordelingen. I sin rapport anbefalte Valglovutvalget å redusere vektingen av geografisk areal, samtidig som et minimum antall representanter i mindre valgkretser ble sikret, men dette ble ikke fulgt opp i regjeringens lovforslag. 13 I Finnmark tilsvarer ett mandat 18 763 innbyggere, mens det i Akershus tilsvarer 38 358. Akershus har 20 mandater; Aust-Agder: 4; Buskerud: 8; Finnmark: 4; Hedmark: 7; Hordaland: 16; Møre og Romsdal: 8; Nordland: 9; Nord- Trøndelag: 5; Oppland: 6; Oslo: 20; Rogaland: 14; Sogn og Fjordane: 4; Sør-Trøndelag: 10; Telemark: 6; Troms: 6; Vest-Agder: 6; Vestfold: 7; Østfold: 9. For 2025 fikk Akershus ett mandat til (totalt 20), mens Finnmark mistet ett (4 mandater). Alle øvrige distrikter beholdt samme antall mandater som i 2021. Se oversikt over antall innbyggere, areal og mandater per distrikt, samt antall velgere per distrikt. I valgdistriktene Vestfold, Aust- Agder og Nordland avviker antall innbyggere per mandat med mer enn 10 prosent fra landsgjennomsnittet, mens det i tynt befolkede Finnmark avviker med mer enn 30 prosent. Retningslinjene for god praksis (Code of Good Practice), punkt I.2.2, lyder: «Lik stemmevekt: Mandatene må fordeles jevnt mellom valgkretsene. […] iv. Avviket fra normen bør ikke være mer enn 10 %, og bør under ingen omstendigheter overstige 15 %, unntatt i særlige tilfeller (beskyttelse av en konsentrert minoritet, tynt befolket administrativ enhet).» 14 Punkt I.2.2.iv i Europarådets Veneziakommisjons Retningslinjer for god valggjennomføring (på engelsk) (2002) fastslår at det tillatte avviket fra normen ikke bør overstige 10 %, og under ingen omstendigheter 15 %, med mindre det foreligger særlige forhold (beskyttelse av en konsentrert minoritet eller en tynt befolket administrativ enhet). Se også Veneziakommisjonens rapport fra 2017 om inndeling av valgkretser og mandatfordeling (på engelsk).

Norge Side:7 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam og prosessering av valgresultater. 15 I tråd med lovkravene gjennomførte direktoratet både nettbasert og fysisk opplæring av instruktører for valgmedarbeidere, med særlig vekt på nye opptellingsprosedyrer og bruk av EVA, og gjennomførte omfattende informasjons- og opplæringskampanjer for velgere på flere språk. 16 Det ble også gjennomført prøvevalg for kommunene ved to anledninger i juni og august, samt for distriktsvalgstyrene i august. KDD og Valgdirektoratet samarbeidet effektivt med andre statlige institusjoner om sikringen av EVA, som er definert som kritisk infrastruktur. Justis - og beredskapsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste bidro med innspill og bistand innen cybersikkerhet, motstandsdyktighet mot desinformasjon og beredskapsplanlegging, og styrket dermed sikkerheten og integriteten i valgprosessen. Medlemmene av distriktsvalgstyrene velges av de respektive fylkestingene og besto ofte av folkevalgte fylkestingsrepresentanter, slik loven åpner for. 17 De 357 kommunale valgstyrene ble oppnevnt av kommunestyrene til rettmessig tid, og besto av minst tre medlemmer. Valgloven fastsetter ikke hvordan medlemmer av valgstyrene skal nomineres eller hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvelgelsen. I praksis var de partipolitiske representanter, ofte også medlemmer av kommunestyrene. Både distriktsvalgstyrene og de kommunale valgstyrene utførte sine oppgaver effektivt og innenfor lovens frister. Flere kommuner supplerte den nasjonale informasjonskampanjen med egne tiltak rettet mot velgere på flere språk, særlig gjennom produksjon og distribusjon av korte «slik stemmer du»- videoveiledninger. 18 Den nye valgloven endret sammensetningen av valgmedarbeidere i valglokalene. I stedet for representanter fra politiske partier består disse nå av en leder og en nestleder oppnevnt av kommunen. Valgmedarbeiderne er nå etter loven pålagt å gjennomføre første opptelling av stemmene i valglokalet. Listeførte kandidater kan ikke jobbe som valgmedarbeidere i valglokalene, men kan fortsatt være medlemmer av distrikts- og kommunale valgstyrer, samtidig som de kan være folkevalgte i kommunestyrer eller fylkesting. Deltakelse av kandidater på ulike nivåer i valgadministrasjonen kan skape interessekonflikter, særlig knyttet til godkjenning av kandidater og opptelling av resultater, og er fortsatt i strid med en tidligere anbefaling fra ODIHR. For å sikre valgadministrasjonens upartiskhet bør loven endres slik at kandidater ikke kan være medlemmer av valgstyrer på noe nivå. Alle borgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett. Velgere registreres i kommunen der de er bosatt per 30. juni i valgåret. Borgere som har bodd i utlandet i mer enn ti år, blir automatisk strøket fra manntallet, men kan etter endringene i 2023 stemme uten forhåndssøknad, og blir deretter ført inn igjen i manntallet i sin siste bostedskommune. 19 Registrering av velgere skjer automatisk og er basert på Folkeregisterets data. Prosessen med å vedlikeholde og oppdatere manntallet er åpen for allmennheten, med mulighet for offentlig ettersyn og kontroll på kommunalt nivå, noe som bidrar til generell tillit til manntallssystemet. Valgstyrene skal 15 Valgdirektoratet driver en valg medarbeiderportal med veiledning og instruksjoner for valgmedarbeidere. Systemdokumentasjonen for komponentene i EVA og kildekoden er tilgjengelig på direktoratets nettsider. 16 I tillegg til de to norske målformene (bokmål og nynorsk) ble velgerinformasjon gitt og offisielle brosjyrer gjort tilgjengelige på arabisk, engelsk, farsi, polsk, russisk, somali, sørsamisk, thai, tigrinja, tyrkisk, urdu, nordsamisk og lulesamisk. Valgdirektoratets velgersider fremhever også ressurser på norsk tegnspråk og egne seksjoner med «informasjon på flere språk» for velgere. 17 Distriktsvalgstyrene godkjente kandidatlister, trykket stemmesedler, sammenstilte valgresultater på distriktsnivå og fordelte mandater i distriktet. Valgstyret i Oslo fungerer som distriktsvalgstyre for valgdistriktet Oslo. 18 Det er særlig verdt å merke seg at Drammen kommune utviklet en serie velgeropplæringsvideoer, som senere ble republisert eller integrert av andre kommuner, blant annet Bergen, Klepp, Nes (Akershus) og Nome. 19 Tidligere måtte velgere bosatt i utlandet søke for hvert valg for å kunne avgi stemme.

Norge Side:8 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam gjøre manntallet tilgjengelig for ettersyn i kommunene i papirformat eller med begrenset elektronisk tilgang, og informere velgerne om perioden for ettersyn; for dette valget fra 10. juli til valgdagen. Samlet sett er manntallet inkluderende og dekkende, og gjenspeiler brede stemmerettsregler og oppdaterte befolkningsdata. Partier og grupper som stiller liste ved valg, har rett til ett gratis eksemplar av manntallet for sin kommune, som valgstyrene trekker ut fra EVA-systemet. De kan også be om å få utdrag for bestemte grupper, for eksempel førstegangsvelgere, som partiene bruker i valgkampen. 20 Partiene er pålagt å destruere mottatte manntall innen to år etter mottak; dette har imidlertid begrenset praktisk effekt for personvernet, ettersom det avholdes valg annethvert år (vekselvis stortingsvalg og lokalvalg). Valgkort produseres ikke lenger, og velgerne blir ikke lenger bedt om å ta dem med til valglokalet. I stedet sender Valgdirektoratet kun informasjon digitalt eller per post, med opplysninger om hvilken kommune velgeren er registrert i og om ordninger for forhåndsstemming og stemming hjemme. For å styrke personvernet kan det vurderes å lovfeste at bruk av offisielle manntallsdata begrenses til kontroll av manntallet, kombinert med en plikt til å slette alle kopier irreversibelt innen en klart avgrenset frist etter valgdagen. VI. VALGKAMPEN Valgkampen er i stor grad uregulert, og det finnes ingen lovfestet valgkamp periode. I tråd med etablert praksis startet valgkampen med en fjernsynsoverført partilederdebatt 11. august under Arendalsuka. 21 I valgkampen deltok en rekke aktører med et bredt spekter av politiske synspunkter, og grunnleggende friheter som organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet ble respektert. Partier og grupper som stiller liste ved valg kunne fritt drive valgkamp. Samtidig var valgkampen preget av betydelig aktivitet fra tredjepartsaktører, og fraværet av lovbestemte grenser for pengebruk, samt begrenset informasjon om givere, svekket åpenheten og kan ha redusert velgernes mulighet til å vurdere informasjon om kildene og interessene bak va lgkampsakene. Valgkamp på inter nett er ikke regulert. Etter offentlige høringer som startet 2. juli, planlegger regjeringen å vedta nasjonal lovgivning for å gjennomføre EUs forordning om digitale tjenester (Digital Services Act, DSA) i midten av 2026. 22 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har besluttet å utpeke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som DSA-koordinator. I dette valget var ingen myndighet rettslig ansvarlig for å føre tilsyn med valgkampen på nett. Det bør vurderes å regulere den digitale valgkampen med sikte på å sikre like konkurransevilkår for deltakerne og beskytte velgernes evne til å ta informerte valg. 20 For eksempel opplyste partirepresentanter til ODIHRs valgobservasjonsteam at de drev telefonsentre under valgkampen, hvor de ringte velgere for å oppfordre dem til å stemme, med særlig vekt på dem som ikke hadde stemt ved tidligere valg. 21 Arendalsuka er en årlig demokratifestival som finner sted hver august. 22 Se nærmere informasjon om høringsprosessen fra 2. juli til 1. oktober 2025, ledet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Loven vil gjelde for store digitale plattformer, inkludert Google, Meta, TikTok og Amazon, med mål om å styrke nettsikkerhet og forbrukervern. Loven foreslår forbud mot målrettet reklame mot mindreårige og bruk av sensitive personopplysninger i annonser, krav om tydelig merking av reklame, enklere rapportering av ulovlig innhold og forbud mot manipulerende design. Den pålegger også større plattformer å gjennomføre risikovurderinger knyttet til ulovlig innhold, valgpåvirkning, desinformasjon og brukernes helse, med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som koordinator for håndheving i samarbeid med andre nasjonale myndigheter.

Norge Side:9 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Sosiale medier og nettplattformer ble i stor grad brukt av politiske partier og tredjepartsaktører, med Facebook, Instagram og TikTok som de mest brukte. 23 Blant partiene oppnådde Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet høyest engasjement. Partiene kombinerte organisk (ikke-betalt) innhold med betalt annonsering, mens innlegg fra partilederne var mindre hyppige enn innlegg fra partienes egne kontoer. Enkelte kandidater med mange følgere var særlig aktive på nett og brukte variert innhold for å fremme sine budskap og nå ut til velgere. Partienes ungdomsorganisasjoner, som er offentlig finansiert og i stor grad selvstendige, spilte også en synlig rolle i den digitale valgkampen og brukte sosiale medier for å nå ut til yngre velgere. 24 I november 2024 undertegnet alle de ni partiene på Stortinget en erklæring om ikke å bruke deepfakes eller KI-manipulert innhold i valgkampen, selv ikke i satirisk hensikt. 25 I mangel av et regelverk bidro dette til at tonen i valgkampen stort sett var respektfull, og til å forebygge spredning av villedende eller manipulerende innhold. Datatilsynet utarbeidet retningslinjer for partiene vedrørende behandling av personopplysninger og hvordan disse kan brukes til målretting av politiske budskap, i tråd med personopplysningsloven. 26 Datatilsynet opplyste til ODIHRs valgobservatørteam at de hadde mottatt flere klager fra velgere om bruk av personopplysninger til direkte henvendelser fra partiene. 27 Den ideelle organisasjonen Faktisk.no er et samarbeidsprosjekt mellom flere mediehus som arbeidet for å motvirke desinformasjon gjennom faktasjekk og opplæring i mediekompetanse. 28 Kort tid før valget informerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) offentligheten om at flere politikere hadde blitt utsatt for trusler eller truende atferd i forkant av valget. Myndighetene opplyste til ODIHRs ekspertteam at i ett tilfelle ble tre personer tiltalt for å ha angrepet lederen av Fremskrittspartiet. To partier rapporterte at deres valgkampmedarbeidere hadde blitt trakassert av demonstranter på grunn av deres standpunkter om Gaza, mens et annet parti opplyste at det måtte sørge for ekstra sikkerhet for en kandidat som gikk med hijab. Selv om hendelser med trusler og trakassering mot politikere og valgkampmedarbeidere er alvorlige, viste myndighetenes effektive respons institusjonell beredskap til å opprettholde et trygt valgkampmiljø. Tredjepartsaktører spilte en betydelig rolle i valgkampen. De tre største fagforbundene, som har stor oppslutning på Facebook og TikTok, var aktive gjennom organisk innhold og betalte annonser om temaer som arbeidsrettigheter, skatt og velferd, og støttet partier på venstresiden. Næringslivsorienterte politiske aksjonskomiteer støttet partier på høyresiden, kritiserte Arbeiderparti- regjeringen og fremmet 23 Mellom 26. august og 6. september overvåket ODIHRs valgobservatørteam 24 kontoer til politiske partier, partiledere, kandidater, aksjonsgrupper, fagforeninger, influensere/offentlige personer på Facebook og TikTok, samt én fremtredende anonym Facebook-konto (Viral Videos), med fokus på de to mest relevante og engasjerende innleggene per konto per dag. Engasjement («likes» på X, samlede reaksjoner på Facebook) ble telt per plattform, med prioritering av plattformen med flest følgere. 24 Dette inkluderer Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon og kandidat i Oslo, Mímir Kristjánsson, kandidat for Rødt, og Jonas Ali Ghanizadeh, kandidat for Miljøpartiet De Grønne. 25 Se informasjon om dette initiativet her . 26 Retningslinjene ble lagt fram 28. august 2025. 27 Datatilsynet opplyste til ODIHRs team at de kan følge opp enkelte av disse klagene. 28 Faktisk.no er en del av Metas faktasjekknettverk. Organisasjonen publiserer korrigeringer av feilinformasjon både i medier og på egen nettside . Dersom de identifiserer feilinformasjon, varsler de Meta, som kan redusere synligheten til innholdet. Faktisk.no arbeider også med å styrke mediekompetanse i skolen.

Norge Side:10 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam politikk for lavere skatter og en slankere offentlig sektor. 29 Kjente influensere deltok også aktivt i valgkampen og var mer fremtredende i å støtte partier på høyresiden enn på venstresiden. 30 En gruppe på fire unge influensere, kjent som «Gutta», som produserer konservativt og uformelt innhold med en skarp tone på sin YouTube-kanal, hadde en merkbar innvirkning på valgkampen gjennom sine «20 mot 1»- debatter, der partiledere møtte 20 personer med motsatte politiske syn. Videoene var ikke underlagt redaksjonelle retningslinjer og inneholdt til tider skarpe ordvekslinger. 31 Politiske partier opplyste til ODIHRs team at deltakelse i disse debattene var en effektiv måte å nå unge velgere på, og at diskusjonene, til tross for Guttas tydelige politiske ståsted, i stor grad ble presentert på en nøytral måte. Som svar på økende bekymring for kunstig intelligens (KI) oppnevnte Kommunal- og distriktsdepartementet i 2024 en ekspertgruppe for å vurdere hvordan KI kan påvirke valg. Gruppen anbefalte blant annet økt åpenhet i politisk kommunikasjon, styrking av medie- og digital kompetanse og etablering av mekanismer for tilsyn og klagebehandling knyttet til bruk av KI i valg. 32 En tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av KDD fikk i oppdrag å styrke motstandskraften mot utenlandsk påvirkning og desinformasjon i valg. 33 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som deltok i denne gruppen, fungerte som kontaktpunkt for sosiale medieplattformer, selv om denne rollen ikke er lovfestet. Det ble observert tilfeller av anonym valgkamp både på nett og offline (gjennom plakater og løpesedler). I august ble det publisert en serie betalte annonser fra en anonym Facebook- konto med innhold som var sterkt kritisk til Arbeiderpartiet og særlig partiets leder, statsministeren, som gjentatte ganger ble omtalt som en «løgner». 34 Arbeiderpartiet opplyste til ODIHRs team at de tok kontakt med Meta om kontoen, med kopi til NSM. Meta fjernet alle de betalte annonsene, men lot kontoen forbli aktiv uten å gi ytterligere informasjon om tiltakene som ble gjort. 35 Flere partier opplyste til ODIHRs team at Meta ofte ikke svarte på henvendelser, eller svarte for sent. 36 Et annet fremtredende eksempel på anonym valgkampaktivitet var distribusjon av løpesedler i flere byer kort før valgdagen, der velgere som støttet Fremskrittspartiet og Høyre ble oppfordret til å stemme taktisk på Kristelig Folkeparti eller Venstre for å hjelpe dem over sperregrensen på fire prosent, til samlet fordel for høyresidens partiblokk. 29 To av disse gruppene, Aksjon for norsk eierskap og Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap, var aktive på Facebook og TikTok og organiserte også lokale valgkamparrangementer. En tredje gruppe, Aksjon for borgerlig valgseier, var mindre aktiv på sosiale medier og fokuserte i stedet på annonser i aviser og radio. 30 Blant de mest fremtredende influenserne på høyresiden var Sindre Wiig Nordby, tidligere profesjonell langrennsløper. Han var svært aktiv på Facebook og TikTok, både med betalte annonser og organisk innhold. Han produserte og publiserte også en dokumentar på YouTube om offentlige utgifter, som ble hyppig referert til av politikere og andre influensere på høyresiden. Fremtredende influensere på venstresiden, om enn med langt mindre rekkevidde enn Nordby, inkluderte journalisten Jo Skårderud og fagforeningsansatte Snorre Rein, som publiserte videoer på TikTok om temaer som forsvar av velferdsstaten. 31 Per 5. september hadde debattene på Guttas YouTube-kanal blitt sett 456 000 og 285 000 ganger for henholdsvis Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets partiledere. Enkeltmedlemmer av Gutta var også aktive på andre plattformer, særlig TikTok, hvor de fremmet budskap om politisk endring. 32 Se rapporten fra februar 2025 og anbefalingene publisert av gruppen. 33 Arbeidsgruppen inkluderer flere departementer og sikkerhetsmyndigheter, samt Valgdirektoratet. Regjeringen kunngjorde handlingsplanen for valget i 2025 i juni. 34 Kontoen var registrert under pseudonymet «Occultus Spiritus». 35 Informasjon om kontoen ble omtalt i en avisartikkel i Dagens Næringsliv . Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplyste til ODIHRs team at Meta ikke ga informasjon om hvorfor annonsene ble fjernet, men at personen bak dem var bosatt i Norge. 36 Fremskrittspartiet opplyste til ODIHRs team at det hadde vært tilfeller der Facebook-sidene til partiets leder og enkelte lokallag ble stengt i flere måneder uten forklaring, og at Meta var trege med å svare på henvendelser om saken.

Norge Side:11 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Utformingen og skrifttypen på løpesedlene etterlignet informasjonsmateriellet til Valgdirektoratet. Kristelig Folkeparti og Venstre tok avstand fra løpesedlene og kritiserte anonym valgkamp. VII. VALGKAMPFINANSIERING Parti- og valgkampfinansiering er i hovedsak regulert av Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene fra 2005 (partiloven). Den nyeste endringen i partiloven innfører en plikt for partier til å kjenne identiteten til givere som har gitt bidrag indirekte via en annen enhet. Hensikten er å gjøre systemet mer åpent for innsyn. Imidlertid trådte denne endringen først i kraft 1. juli 2025, fem måneder inn i rapporteringsperioden for bidrag, og hadde dermed begrenset innvirkning på dette valget. For øvrig mangler partiloven detaljerte bestemmelser om partifinansiering og rapportering, og på enkelte områder er den uklar. Samlet sett regulerer loven i utilstrekkelig grad valgkamputgifter og valgkampaktivitet utført av andre enn partiene selv, den mangler grenser for private bidrag, og den krever ikke rettidig rapportering av inntekter og utgifter til valgkamp. Tidligere anbefalinger fra ODIHR om å innføre utgiftstak og tydelig gjøre sammensetningen og mandatet til Partilovnemnda er fortsatt ikke fulgt opp. I desember 2025 oppnevnte regjeringen et utvalg for å gjennomgå partiloven og gi anbefalinger om styrking av regelverket for politisk finansiering i etterkant av dette valget. 37 A. I NNTEKTER OG UTGIFTER Politiske partier på Stortinget har rett til årlig offentlig finansiering, som også kan brukes til valgkamp. 38 Mesteparten av midlene fordeles forholdsmessig etter stemmetallet ved forrige stortingsvalg. 39 Det finnes ingen egen offentlig støtte øremerket valgkamp. Partier og valgkamp kan også finansieres gjennom private bidrag, medlemskontingenter og egne inntektsgivende aktiviteter. Anonyme bidrag er forbudt, og private bidrag fra statlige organer og utenlandske givere er ikke tillatt. Loven fastsetter ingen grenser for bidrag eller utgifter, hvilket er i strid med internasjonale standarder for god valggjennomføring. 40 Flere politiske partier påpekte en jevn økning i private bidrag, særlig fra 37 Partilovutvalget består av 18 medlemmer, inkludert relevante eksperter og akademikere, representanter fra alle partiene på Stortinget og et medlem fra Landsrådet for Norges barne - og ungdomsorganisasjoner. Mandatet er å foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, med vekt på partiregistrering, finansiering, åpenhet, regulering av valgkamp – inkludert tredjepartsaktører og grenser for bidrag – samt tilsyn, sanksjoner og klageordninger. 38 I 2024 mottok Arbeiderpartiet mest offentlig støtte, totalt 150 024 256 kroner, som utgjorde 55 prosent av partiets samlede inntekter. Høyre mottok 133 967 067 kroner, tilsvarende 65 prosent av deres totale finansiering; Fremskrittspartiet mottok 67 439 400 kroner, 62 prosent av totalen; og Senterpartiet mottok 66 705 671 kroner, 77 prosent av totalen. 39 En tidel av den offentlige støtten fordeles likt, mens ni tideler fordeles proporsjonalt etter antall stemmer. Partier som fikk minst 2,5 prosent av stemmene ved forrige stortingsvalg, eller minst ett mandat, har rett til årlig grunnstøtte som fordeles likt; i 2025 utgjorde dette 4 331 689 kroner per parti. I tillegg mottar partiene et likt beløp per stemme fra forrige stortingsvalg, som i 2025 var 117,79 kroner per stemme. Offentlig støtte gis også til fylkes- og kommuneorganisasjoner etter tilsvarende prinsipper, basert på resultater i lokalvalg, men med lavere satser. Partienes ungdomsorganisasjoner mottar også støtte basert på moderpartienes resultater ved forrige stortings- eller lokalvalg. Se også Partiportalen , som driftes av Statsforvalterens fellestjenester (STAF). 40 Artikkel 3 i Europarådets ministerkomités anbefaling Rec(2003)4 (på engelsk) om felles regler mot korrupsjon i finansiering av politiske partier og valgkamp anbefaler at det vurderes å sette grenser for mengden bidrag til politiske partier. Videre anbefaler artikkel 9 at stater vurderer tiltak for å hindre overdrevne finansieringsbehov hos politiske partier, som for eksempel grenser for valgkamputgifter. Se også ODIHRs og Venezia -kommisjonens retningslinjer for regulering av politiske partier fra 2020 (på engelsk) (avsnitt 211 og 213), som anbefaler at det kan innføres rimelige begrensninger på private bidrag for å hindre at personer eller grupper oppnår politisk innflytelse gjennom økonomiske fortrinn.

Norge Side:12 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam næringslivet til partier på høyresiden, og økonomisk støtte fra fagforeninger til partier på venstresiden. 41 Flere partier fortalte ODIHRs EET at økningen i private bidrag legger press på andre til å samle inn mer penger, noe som fører til mer intensiv pengeinnsamling. Dette kan gi penger uforholdsmessig stor innflytelse over den politiske dagsordenen og skape skjevheter i konkurransevilkårene mellom partiene, i strid med internasjonale standarder. 42 Enkelte partier fortalte ODIHRs EET at det i den varslede gjennomgangen av partiloven kan være aktuelt å vurdere grenser for individuelle og samlede bidrag. For å sikre like konkurransevilkår og begrense risikoen for at enkeltpersoner eller grupper får uforholdsmessig stor politisk innflytelse, bør det vurderes å innføre grenser for private bidrag og valgkamputgifter. Valgkampaktiviteter fra tredjeparter er uregulert, noe som ikke er i samsvar med internasjonale standarder for politisk finansiering. 43 På venstresiden gjennomførte fagforeninger, i tillegg til å gi økonomiske bidrag til partier, egne valgkampaktiviteter. Den største organisasjonen, Landsorganisasjonen i Norge (LO), opplyste til ODIHRs EET at den førte valgkamp både for å fremme egen politikk og til støtte for partier på venstresiden. LO oppfordret også sine medlemmer til ikke å stemme på Fremskrittspartiet. Enkelte partier på høyresiden ga uttrykk for at når fagforeninger driver direkte valgkamp for partier eller kandidater, bør slike utgifter inngå i partiets finansielle rapportering. Samtidig drev næringslivsorienterte politiske aksjonskomiteer valgkamp til støtte for partier på høyresiden, i tillegg til å gi dem økonomiske bidrag. En av de mest fremtredende gruppene ble av de fleste partier ansett som kontroversiell, ettersom den ikke ga opplysninger om sine givere. 44 For å styrke åpenhet og ansvarlighet i valgkampfinansieringen bør valgkamp drevet av tredjeparter reguleres og underlegges de samme eller tilsvarende regler for bidrag og utgifter som gjelder for politiske partier. 41 Fra 1. januar og fram til siste fredag før valgdagen mottok Arbeiderpartiet de største samlede bidragene , med nesten dobbelt så mye som partiet med nest høyest bidragsnivå, Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiets totalbeløp inkluderte et betydelig bidrag fra Norges største fagforbund, Landsorganisasjonen i Norge (LO). Fremskrittspartiets total inkluderte et vesentlig bidrag fra aksjonsgruppen «Aksjon for borgerlig valgseier», som mottok anonyme bidrag , slik loven tillot frem til 1. juli 2025. Høyre mottok også et relativt høyt nivå av bidrag . Se Statsforvalterens nettside om partifinansiering. 42 Punkt 19 i FNs menneskerettskomités generelle kommentar nr. 25 (på engelsk) fastslår at «rimelige begrensninger på valgkamputgifter kan være berettiget der dette er nødvendig for å sikre at velgernes frie valg ikke undergraves eller at den demokratiske prosessen forvrenges av uforholdsmessig høye utgifter på vegne av en kandidat eller et parti». Se også punkt 248 i ODIHRs og Venezia -kommisjonens felles retningslinjer fra 2020 (på engelsk), som sier at «det er rimelig at en stat fastsetter kriterier for valgkamputgifter og et maksimalt utgiftstak for deltakere i valg, for å oppnå det legitime målet om like konkurransevilkår mellom kandidater og politiske partier». 43 Artikkel 6 i Europarådets ministerkomités anbefaling Rec(2003)4 om felles regler mot korrupsjon i finansiering av politiske partier og valgkamp (på engelsk) fastslår at «regler om donasjoner til politiske partier, med unntak av bestemmelser om skattefradrag nevnt i artikkel 4, også bør gjelde, der det er hensiktsmessig, for alle enheter som er direkte eller indirekte knyttet til et politisk parti, eller som på annen måte er under et politisk partis kontroll». Punkt 219 i ODIHRs og Venezia -kommisjonens felles retningslinjer for regulering av politiske partier (på engelsk) påpeker at manglende regulering av tredjeparts deltakelse i politiske aktiviteter kan være problematisk med hensyn til åpenhet i politisk finansiering. 44 Aksjonsgruppen «Aksjon for borgerlig valgseier» offentliggjorde ikke informasjon om sine givere. Som følge av dette avslo de fleste partiene på høyresiden å motta bidrag fra gruppen, og det var kun Fremskrittspartiet som aksepterte dem. Gruppens representanter opplyste til ODIHRs team at enkelte næringslivsgivere var tilbakeholdne med å gi politiske bidrag offentlig, og at gruppen derfor muliggjorde anonyme donasjoner. Etter lovendringen som forbød anonyme donasjoner til partier, kunne gruppen ikke lenger bidra til Fremskrittspartiet etter 1. juli; den opplyste imidlertid at den hadde donert om lag 10 000 000 kroner (ca. 89 000 euro) før endringen trådte i kraft. Gruppen fortsatte deretter sin valgkamp uavhengig, hovedsakelig gjennom annonser i aviser og på radio til støtte for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Norge Side:13 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Betydelige beløp ble brukt av både politiske partier og tredjepartsaktører på betalt annonsering i sosiale medier. 45 Mens Meta ga tilgang til data om betalte annonser på sine plattformer, ga Google og andre plattformer ikke tilsvarende data for Norge. B. INNBERETNING OG TILSYN Alle politiske partier er pålagt å innberette reviderte årsregnskap innen fem måneder etter utløpet av hvert år. Års regnskapene publiseres, men revisjonsberetningene offentliggjøres ikke. 46 De offentliggjorte regnskapene inneholder samlede beløp for inntekter og kostnader fordelt på relevante kategorier, men ikke detaljer om enkeltbidrag og utgiftsposter. Regnskapene skal også opplyse om identiteten til givere som gir bidrag over en fastsatt terskel. 47 Naturalytelser skal føres til markedsverdi. I valgår må partiene i tillegg rapportere alle bidrag på over 10 000 kroner innen fire uker, og senest siste fredag før valgdagen. 48 Det finnes imidlertid ingen krav om innberetning av inntekter og utgifter i selve valgkampen verken før eller kort tid etter valgdagen, noe som ikke er i samsvar med god valggjennomføringspraksis. 49 For å styrke åpenhet og tilsyn med valgkampfinansiering bør loven kreve offentliggjøring av inntekter og utgifter både kort tid før og etter valgdagen, samt publisering av revisjonsberetningene sammen med årsregnskapene til de politiske partiene. Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet og har ansvar for å kontrollere at partiene følger reglene for partifinansiering og regnskapsføring. 50 Den kontrollerer om partiene innberetter mottatte bidrag innen fristen på fire uker. Nemnda opplyste til ODIHRs EET at den før valgdagen hadde gitt 13 formelle advarsler til politiske partier, hovedsakelig til lokale partiorganisasjoner, og hadde ilagt sanksjoner mot ett parti ved to anledninger. 51 Den forventet også å gi et betydelig høyere antall advarsler og eventuelle sanksjoner 45 Ifølge Metas annonsebibliotek (på engelsk) var Arbeiderpartiet klart største annonsør, med utgifter på 2 697 752 kroner i løpet av de 90 dagene frem til 2. september. Andre store annonsører blant partiene var Fremskrittspartiet, som brukte 1 881 084 kroner i samme periode, og Høyre med 1 140 166 kroner. Partiene økte utgiftene betydelig mot slutten av valgkampen. Venstre var blant de største annonsørene på Meta, med 916 176 kroner de siste 30 dagene av valgkampen. Blant tredjepartsaktører brukte LO 804 537 kroner på annonser i løpet av de 30 dagene frem til 2. september; en annen fagforening, Fagforbundet, brukte 440 251 kroner i samme periode; den høyreorienterte influenseren Sindre Wiig Nordby brukte 543 735 kroner; og aksjonsgruppen «Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap» brukte 342 334 kroner. 46 Se nettsiden om partifinansiering. 47 Terskelen for å oppgi bidrag var 35 000 kroner for bidrag til den nasjonale partiorganisasjonen, akkumulert fra årets begynnelse, 23 000 kroner til fylkesorganisasjoner og 12 000 kroner til kommunale organisasjoner. 48 Informasjon om bidrag publiseres i et nettbasert register . 49 Årsrapporter for år som sammenfaller med et valgår vil gi informasjon om valgkampfinansiering når de publiseres senest 1. juni året etter. Artikkel 7 nr. 3 i FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) (på engelsk) pålegger statene å arbeide for økt åpenhet i finansiering av valg og politiske partier. Punkt 261 i ODIHRs og Venezia -kommisjonens retningslinjer for regulering av politiske partier (på engelsk) fra 2020 anbefaler at partier før en valgkamp bør levere innledende rapporter, inkludert informasjon om bankkontoer og hvem som er ansvarlig for valgkampfinansiering; at foreløpige rapporter om inntekter og utgifter bør gjøres tilgjengelige for tilsynsmyndigheter og offentligheten før valgdagen; og at endelige rapporter etter valget og godkjenning av resultatene bør gi en fullstendig og helhetlig oversikt over all valgkampfinansiering. 50 Partilovnemnda består av seks medlemmer, oppnevnt av regjeringen for seks år, og inkluderer tre erfarne tidligere politikere og tre faglige medlemmer, inkludert lederen. Loven fastsetter ingen ytterligere kriterier for oppnevning. Loven slår uttrykkelig fast at regjeringen ikke kan gripe inn i nemndas enkeltavgjørelser. 51 Partilovnemnda sanksjonerte Rødt ved å holde tilbake deler av partiets årlige offentlige støtte som følge av manglende etterlevelse av kravet om å rapportere når bidrag fra én giver oversteg terskelen på 10 000 kroner.

Norge Side:14 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam knyttet til perioden før valget i månedene etter valget. 52 I strid med en tidligere anbefaling fra ODIHR blir medlemmene av Partilovnemnda nominert av politiske partier, og kan samtidig inneha folkevalgte verv og stille som kandidater, noe som skaper en potensiell interessekonflikt. 53 Det uavhengige Partirevisjonsutvalget, som også er underlagt departementet, gjennomfører kontroller av tilfeldig utvalgte regnskap og innberetninger fra partiorganisasjoner. 54 Det bør vurderes å gjennomgå sammensetningen av Partilovnemnda for å sikre dens uavhengighet, samt å fastsette et tydelig tilsynsmandat for hele perioden for innberetning av bidrag og støtte til partienes valgkamp. VIII. DELTAKELSE FRA PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE A. J URIDISK RAMMEVERK Det er over 600 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge, som utgjør 17 prosent av befolkningen. 55 Grunnloven fastslår at «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». Norge ratifiserte FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, men har ikke ratifisert den valgfrie tilleggsprotokollen. 56 En uke før valgdagen la regjeringen frem et forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven som Stortinget skal ta stilling til etter valget. 57 Den viktigste loven som sørger for likebehandling for personer med nedsatt funksjonsevne, er likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018. 58 Loven gjelder alle områder av samfunnet, og forbyr både direkte og indirekte diskriminering på ulike grunnlag, deriblant kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder og funksjonsevne. Offentlige og private virksomheter som er åpne for allmennheten, har en lovpålagt plikt til å sørge for universell utforming, og manglende oppfyllelse av denne plikten anses som diskriminering, med mindre det ville medført en uforholdsmessig byrde for den pliktige . 59 Etter valglovsreformen i 2003 har alle personer med nedsatt funksjonsevne, uavhengig av rettslig handleevne, hatt stemmerett og rett til å stille til valg. I 2022 ble grunnlovsbestemmelser som åpnet for å frata personer uten rettslig handleevne stemmeretten, opphevet i tråd med internasjonale standarder 52 Ifølge informasjon publisert på Partilovnemndas nettside fattet nemnda i 2025 66 vedtak, hovedsakelig formelle advarsler knyttet til rapportering av donasjoner i valgår, samt 10 vedtak etter revisjoner fra Partirevisjonsutvalget, og ett vedtak om revisjonsplikt. 53 I tråd med etablert praksis oppnevner Stortinget tidligere politikere til slike verv. Punkt 156 i ODIHRs og Venezia -kommisjonens retningslinjer for regulering av politiske partier (på engelsk) anbefaler at lovgivningen tydelig fastsetter kvalifikasjonskrav og nominasjonsprosedyrer dersom partipolitiske representanter inngår i forvaltningsorganer for valg. 54 Partirevisjonsutvalget består av to revisorer fra et revisjonsselskap oppnevnt for dette formålet, for tiden fra Price Waterhouse Coopers. Annethvert år kontrollerer utvalget regnskapene til 1 prosent av partiorganisasjonene, noe som i praksis omfatter både sentrale og lokale partiledd. 55 Se SSBs arbeidskraftundersøkelse fra 2020. 56 Den valgfrie protokollen utfyller konvensjonen ved å innføre en ordning som lar enkeltpersoner og grupper å fremme klager til Komiteen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. 57 Forslaget, som ble lagt frem 29. august, ville gjøre CRPD overordnet norsk lov. 58 Se Likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018. 59 I motsetning til andre stater som er parter i CRPD, bruker man i Norge hovedsakelig begrepet universell utforming i stedet for tilgjengeliggjøring (accessability). Universell utforming defineres i loven som «utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».

Norge Side:15 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam (se også avsnittet om manntallsføring). Valgloven av 2023 innførte fritt valg av assistanse og strengere krav til universell utforming av valglokaler. De fleste av ODIHR EETs samtalepartnere fra sivilsamfunnsorganisasjoner uttrykte tilfredshet med sin deltakelse i høringene om den nye valgloven, samt med det endelige regelverket, som de anså som et solid grunnlag for selvstendig stemmegivning for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig fortsetter flere representanter for funksjonshemmedes organisasjoner å arbeide for innføring av internettstemming som et alternativ, ettersom dette anses å legge godt til rette for selvstendig stemmegivning. B. T ILGJENGELIGHET VED GJENNOMFØRING AV VALG I tillegg til å styrke retten for personer med nedsatt funksjonsevne til å stemme selvstendig, sikrer den nye valgloven retten til selv å velge hva slags bistand og veiledning man vil ha, i tråd med internasjonale standarder og forpliktelser. 60 Loven fastslår at velgere med nedsatt funksjonsevne etter eget ønske kan få bistand enten fra en person de selv velger eller fra en valgmedarbeider, og at begge vil være underlagt taushetsplikt. Valgmedarbeideren skal informere personen som bistår om denne taushetsplikten. Ved tidligere valg var det valgmedarbeidere som skulle bistå velgere med nedsatt funksjonsevne, eller subsidiært være til stede når bistand ble gitt av en tredjeperson, noe som var i strid med CRPD og ble sterkt kritisert av funksjonshemmedes organisasjoner. Den nye valgloven skjerper og tydeliggjør til gjengelighetskravene. Valglokaler skal være universelt utformet, og alle velgere skal kunne ta seg inn uten å være avhengig av hjelp. Loven åpner imidlertid for unntak fra kravet til universell utforming av «særlige grunner», som ikke er klart definert, og som dermed gir rom for tolkning. 61 Dette unntaket gjelder ikke plikten til å sikre at velgeren kan komme inn i valglokalet uten assistanse. Det er likevel en bekymring for at de kommunale valgstyrene kan bruke dette unntaket i for stor grad eller feilvurdere i hvilken grad valglokalet er tilrettelagt, noe som kan undergrave formålet med de skjerpede kravene. Valgstyrene er pålagt å informere Valgdirektoratet om de har benyttet unntaket. Opplysninger om manglende universell utforming inngår i det offentlige registeret over valglokaler, sammen med annen praktisk informasjon for velgere, i tråd med god praksis for å gi relevant informasjon til velgere med nedsatt funksjonsevne. 62 Ifølge opplysninger som Valgdirektoratet har forelagt ODIHR EET, rapporterte kommunene at 94 av de 912 valglokalene som ble brukt til forhåndsstemming, og 170 av de 1 638 valglokalene som ble brukt på valgdagen, ikke var fullt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse. Dette utgjør i begge tilfeller over 10 prosent av alle valglokaler. Dette var et forhold som ble trukket frem av funksjonshemmedes organisasjoner. 63 De fleste av disse valglokalene var i skoler og andre kommunale bygninger, som også er underlagt tilgjengelighets kravene i likestillings- og diskrimineringsloven. 64 60 Artikkel 29 i CRPD fastsetter at personer med nedsatt funksjonsevne, etter eget ønske, skal kunne få bistand ved stemmegivning av en person de selv velger. 61 Likestillings- og diskrimineringsloven åpner for unntak fra plikten til universell utforming dersom oppfyllelse vil innebære en uforholdsmessig byrde for pliktsubjektet, og fastsetter kriterier for vurderingen av slike tilfeller. Forarbeidene til valgloven og veilederen om universell utforming nevner eksempler på slike særlige grunner, herunder tilfeller der «det ikke er mulig eller det er uforholdsmessig kostbart å sikre at velgere kan ta seg inn i lokalene uten assistanse». 62 Registeret over valglokaler informerer velgere om beliggenhet, åpningstider, parkerings- og transportmuligheter samt om valglokalet ikke er universelt utformet. 63 Se informasjon fra Norges Handikapforbund (NHF) om utilgjengelige valglokaler, og departementets svar. 64 De fleste tilgjengelighetsbarrierer finnes inne i bygningene, for eksempel der det kreves nøkkel for å bruke heis.

Norge Side:16 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam For å sikre at alle valglokaler er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, i tråd med bestemmelsene i valgloven og likestillings- og diskrimineringsloven, bør bestemmelsen som åpner for unntak fra kravene om universell utforming av «særlige grunner», oppheves. KDDs Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) som utfyller valgloven, fastsetter ytterligere utformingskrav for valglokaler, stemmeavlukker og stemmesedler. Den innarbeider bestemmelser fra byggteknisk forskrift om blant annet innganger, ramper, interne gangveier, skilting, dører og rom i valglokaler. 65 Selv om disse detaljerte og målbare kravene skal gi velgere med nedsatt funksjonsevne større forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelighet, rapporterte enkelte valgstyrer om utfordringer med gjennomføringen på grunn av infrastrukturkapasiteten i enkelte områder. Forskriften spesifiserer høyden på bord der stemmesedler stemples og avgis, og krever at minst ett av ti stemmeavlukker i hvert valglokale skal være universelt utformet og tilrettelagt. Slike avlukker er utformet for lavere rekkevidde, egnet blant annet for velgere som bruker rullestol, og partienes stemmesedler er plassert på hyller i alfabetisk rekkefølge, merket med punktskrift og vanlig skrift for å gjøre dem lettere å finne for blinde velgere. Valgmedarbeidere ble instruert om å sørge for at stemmesedlene til enhver tid var korrekt ordnet, særlig før en blind velger brukte et tilrettelagt avlukke. Alle ODIHR EETs samtalepartnere vurderte utformingen av tilrettelagte avlukker positivt, men bemerket at andelen var høyere ved forhåndsstemmesteder enn i lokalene på valgdagen, blant annet på grunn av kostnader. Valgforskriften definerer også to typer stemmesedler. Distriktsspesifikke stemmesedler med fullstendige kandidatlister for hvert parti plasseres på hyller inne i stemmeavlukkene. I tillegg finnes en landsdekkende stemmeseddel som fører opp alle partier som fikk minst 5000 stemmer ved forrige stortingsvalg, samt partiene som har registrert seg etter forrige stortingsvalg. 66 De landsdekkende stemmesedlene inneholder informasjon både i vanlig skrift og i punktskrift, noe som representerer god praksis for universell utforming. Disse brukes ved stemmegivning i utlandet, ved forhåndsstemming og ved stemmegivning utenfor egen kommune, og kan også etterspørres av blinde velgere ved alle forhåndsstemmelokaler. Velgere avgir stemme ved å krysse av et oppført parti eller ved å skrive navnet på et distriktsspesifikt parti. Selv om blinde velgere kan markere den landsdekkende stemmeseddelen selvstendig, muliggjør dette ikke fullt ut en selvstendig stemmegivning, ettersom det ikke er mulig for slike velgere å skrive partinavn for hånd. Videre kunne kommunene selv bestemme om de landsdekkende stemmesedlene med punktskrift også skulle være tilgjengelige på valgdagen, noe som førte til ulik praksis i landet. 67 Selv om stemmesedler i punktskrift på valgdagen og universelt utformete stemmeavlukker øker tilgjengeligheten, kan bruken av både distriktsspesifikke og landsdekkende stemmesedler svekke hemmeligholdet, særlig i små kommuner, ettersom valg av den landsdekkende stemmeseddelen – som ellers sjelden brukes på valgdagen – kan indikere at velgeren er blind. Det bør vurderes å harmonisere praksis for bruk av stemmesedler med punktskrift, for å sikre blinde velgeres rett til å stemme selvstendig og hemmelig. Valgforskriften fastsetter også konkrete utformingskrav for å sikre lesbarhet på stemmesedlene, som for eksempel bruk av 20- punkts Arial-skrift for partinavn på distriktsspesifikke stemmesedler. Flere av ODIHR EETs samtalepartnere fra sivilsamfunnsorganisasjoner påpekte at tilgjengeligheten og 65 Se valgforskriften, som viser til byggteknisk forskrift fra 2017 for å fastsette tekniske tilgjengelighetskrav til de fysiske omgivelsene i valglokaler. Den fastsetter blant annet at inngangsdører skal ha en bredde på minst 1,16 m og en fri høyde på minst 2,0 m. 66 Denne listen inneholder ingen navn på kandidater.. 67 For eksempel var de ikke tilgjengelige i Oslo, mens de var tilgjengelige i Tromsø.

Norge Side:17 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam brukervennligheten kunne forbedres ytterligere, for eksempel ved taktile markeringer som hjelper velgere med å brette stemmeseddelen riktig vei, eller ved å inkludere en QR-kode på distriktsspesifikke stemmesedler som lenker til en tilgjengelig nettside med informasjon. Det er heller ikke i tråd med internasjonal god praksis at stemmesedlene ikke har visuelle kjennetegn, som partilogoer, noe som kunne hjelpe velgere med utviklingshemming, begrensede leseferdigheter, dysleksi eller manglende språkkompetanse til å skille mellom og identifisere riktig stemmeseddel. 68 Det bør vurderes å innføre flere utformingselementer som gjør stemmesedlene tilgjengelige og enkle å forstå og bruke, i tråd med internasjonale standarder og praksis, som for eksempel bruk av partilogoer. Det er positivt at KDD og Valgdirektoratet publiserte en veileder og en praktisk sjekkliste for universell utforming av valglokaler og stemmeutstyr for å bistå kommunene og fremme gode løsninger. 69 Veilederen utdyper kravene i valgloven og valg forskriften og oppfordrer valgstyrene til å rådføre seg med organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre når de velger valglokaler og vurderer tilgjengeligheten der . Den anbefaler også tiltak som bruk av forstørrelsesglass og ekstra belysning. Kommunene er ikke pålagt å tilby tilrettelagt transport til valglokaler, noe enkelte av ODIHR EETs samtalepartnere fra funksjonshemmedes organisasjoner anså som en mulig hindring. Informasjon til velgere gis elektronisk og inkluderer opplysninger som er relevante for velgere med nedsatt funksjonsevne. 70 Samtidig påpekte flere som ODIHR EET snakket med, at den økende avhengigheten av digital kommunikasjon i valgprosessen og valgkampen kan ekskludere rundt 12 prosent av befolkningen som ansees å ha begrenset digital tilgang eller kompetanse, særlig eldre, personer med lavere utdanning eller som er bosatt i grisgrendte strøk. 71 Selv om Valg direktoratets offisielle nettside inneholder klarspråk, tegnspråkvideo og informasjon på flere språk, mangler den lettlest materiale som er nyttig for personer med utviklingshemming, og den er bare delvis i samsvar med standardene for universell utforming av IKT, som ennå ikke er oppdatert i Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. 72 Direktoratet samarbeidet med organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og støttet tiltak for å nå ulike velgergrupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. 73 Det bør arbeides videre med å forbedre tilgjengeligheten av informasjon om valgprosessen i tråd med de nyeste internasjonale standardene for digital tilgjengelighet, og sikre at slik informasjon også finnes i alternative formater, som lettlest versjon, for personer med nedsatt funksjonsevne. 68 FNs menneskerettighetskomités CCPR generelle kommentar nr. 25 (1996) paragraf 12, anbefaler positive tiltak for å overvinne særskilte utfordringer, som analfabetisme og språkbarrierer, og at «særlige metoder, som fotografier og symboler, bør tas i bruk for å sikre at velgere med lese- og skrivevansker har tilstrekkelig informasjon til å kunne treffe sitt valg». 69 Se veilederen om universell utforming av valglokaler og stemmeutstyr, samt tilhørende sjekkliste . Sjekklisten angir tiltak for kommunen i hver fase av forberedelsene, og skiller mellom rettslige krav, god praksis og praktiske råd. 70 Velgere som ikke har bekreftet sin digitale kontaktinformasjon de siste 18 månedene, vil motta informasjon per post. Velgerinformasjonen omfatter blant annet hvilken kommune velgeren er manntallsført i, muligheten for forhånds- og hjemmestemming, samt retten til gratis assistanse. Den inkluderer ikke muligheten til å be om stemmeseddel med punktskrift i valglokalet. 71 Se Kompetanse Norges rapport om befolkningens digitale kompetanse og deltakelse (2021) fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 72 Se tilgjengelighetserklæringen for nettstedet valg.no. Nettstedet er delvis i samsvar med retningslinjene for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1, nivå A og AA, som kreves etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, sist endret i 2023. Det finnes nå en nyere versjon av denne internasjonale standarden: WCAG 2.2. 73 Stemmesedler med punktskrift trykkes av Norges Blindeforbund. Se oversikten over kommunikasjonstiltak finansiert av Valgdirektoratet.

Norge Side:18 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Velgere har tilgang til et bredt spekter av stemmemetoder, inkludert tidligstemming, forhåndsstemming og mulighet for å stemme utenfor valglokalet dersom de ikke kan komme seg inn, samtidig som stemmegivningen holdes hemmelig. I tillegg opprettes det midlertidige mobile valglokaler ved institusjoner og sykehus under forhåndsstemmeperioden, og det er også mulig med ambulerende stemmegivning på beboernes rom. 74 Hjemmestemming er tilgjengelig ved forespørsel , uten krav om attest. Samlet sett gir disse ordningene gode muligheter for å benytte stemmeretten. C. V ALGKAMP, MEDIER OG REPRESENTASJON Selv om politiske partier omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven, varierer graden av universell utforming når det gjelder valgmøter, materiell og kommunikasjon. De fleste landsmøter og partihovedkvarterer sikrer en viss grad av tilgjengelighet, men ingen partier oppga at de tilbyr partiprogrammene sine i lettlest form, og få gir informasjon på tegnspråk, ei heller i sosiale medier under valgkampen. Noen partier har interne nettverk av medlemmer med funksjonsnedsettelser rundt om i landet. 75 Selv om de fleste partier fremmer likestilling mellom kjønnene og representasjon av ungdom og etniske minoriteter, er personer med funksjonsnedsettelser i liten grad representert på nasjonalt nivå. Kringkastingsloven pålegger allmennkringkasteren NRK og kommersielle mediehus med mer enn fem prosent av TV-seerne å sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser, blant annet gjennom teksting, tegnspråktolkning, synstolking og opplesing av undertekster. 76 NRK tilbyr alt valgrelevant innhold med teksting og tegnspråktolkning både på TV og via tilgjengelige digitale plattformer, noe som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å få informasjon om valget og ta informerte valg. NRK gjennomfører jevnlige konsultasjoner med organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser, både før og etter valg, med deltakelse fra redaktører med ansvar for valgdekningen. 77 ODIHR EETs samtalepartnere fra slike organisasjoner påpekte at mindre medieaktører fortsatt kommer til kort når det gjelder tilgjengeliggjøring. Temaer knyttet til funksjonsnedsettelser var i stor grad fraværende i valgkampen. 78 Regjeringens forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven, som lenge har vært et krav fra funksjonshemmedes organisasjoner, fikk svært begrenset medieoppmerksomhet. Likevel deltok disse organisasjonene aktivt i den offentlige debatten og oppmuntret personer med funksjonsnedsettelser til å delta i valget og valgkampen. 79 De fleste ODIHR EET snakket med påpekte mangelen på representanter med funksjonsnedsettelser i det avtroppende Stortinget, samt det lave antallet kandidater med funksjonsnedsettelser, særlig på valgbare plasser. Dette ble forklart med både fysiske og holdningsmessige barrierer, samt begrenset 74 Riksvalgstyret mottok en klage fra datteren til en kvinne med demens som bodde på sykehjem, og som avga stemme med bistand fra valgmedarbeidere på rommet sitt før sønnen hennes rakk å komme for å bistå. Riksvalgstyret avviste enstemmig klagen og konkluderte med at det ikke hadde funnet sted utilbørlig påvirkning. Se vedtak 23/2025. 75 Inkludert Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre. 76 Se kringkastingsloven og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. 77 Representanter for ulike grupper av personer med funksjonsnedsettelser ga tilbakemeldinger på NRKs V algomat før den ble lansert. 78 Enkelte medier drevet av eller rettet mot personer med funksjonsnedsettelser publiserte valgrelevant informasjon, herunder TV BRA i samarbeid med den kommersielle kanalen TV 2 og med reportere med utviklingshemming, Klar Tale, en lettlest avis, og Handikapnytt, et digitalt medium som dekker nyheter om funksjonsnedsettelser. 79 Organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser deltok under Arendalsuka, et sentralt politisk arrangement i august, organiserte debatter med politiske partier og bidro til å øke bevisstheten om spørsmål knyttet til funksjonsnedsettelser under valgkampen. Se for eksempel Unge funksjonshemmedes rangering av partiprogrammer eller Norges Døveforbunds sammenligning av politiske partier.

Norge Side:19 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam støtte fra offentlige myndigheter. 80 På grunn av det begrensete antallet timer som kommunene tilbyr gjennom ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), prioriterer personer med funksjonsnedsettelser ofte andre livsområder fremfor aktiv politisk deltakelse. Dette begrenser deres mulighet til å føre valgkamp på lik linje med andre kandidater. 81 Kommunene tilbyr i varierende grad støtte til personer med funksjonsnedsettelser, noe som påvirker deres evne til å inneha politiske verv på en effektiv måte, særlig i ulønnede lokale verv. 82 Som fastsatt i artikkel 29 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bør offentlige myndigheter vurdere helhetlige tiltak, inkludert budsjettmessige prioriteringer, for å styrke deltakelsen til personer med funksjonsnedsettelser i det politiske liv. Dette omfatter blant annet å stille til valg, inneha verv og utføre offentlige funksjoner både på lokalt og nasjonalt nivå. IX. BEHANDLING AV VALGTVISTER Den nye valgloven har styrket reguleringen av behandling av valgklager og - tvister, og har dermed i stor grad fulgt opp flere tidligere anbefalinger fra ODIHR. 83 I den nye loven er Riksvalgstyret tillagt ansvar for behandling av klagesaker som gjelder valggjennomføringen. Riksvalgstyret består av fem medlemmer, hvor lederen og to øvrige medlemmer er dommere, mens to medlemmer er tidligere stortingsrepresentanter. 84 Riksvalgstyret oppnevnes av Stortinget for en fireårsperiode som begynner 1. januar i det andre året etter valget. Medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes for én ny periode, og kan avsettes av Stortinget med to tredjedels flertall ved alvorlige brudd på sine plikter, noe som ikke er nærmere definert i loven. 85 Riksvalgstyrets sekretariat består av ansatte i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), noe som kan reise spørsmål om dets evne til å arbeide uavhengig og innebære en risiko for interessekonflikter. 86 Det kan vurderes å styrke Riksvalgstyrets rolle ytterligere ved å gi det tilstrekkelige ressurser til å fungere uavhengig, for å sikre en effektiv behandling av valgrelaterte klage - og tvistesaker. 80 Lederen for partiet Høyre er åpen om at hun har dysleksi. 81 Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en velferdstjeneste som gir personer med funksjonsnedsettelser et fast antall assistansetimer som kan benyttes fleksibelt, i motsetning til tradisjonelle hjemmetjenester som gis til faste tider. 82 I de avsluttende merknadene fra 2019 til Norges første rapport uttrykte CRPD-komiteen bekymring for «det lave nivået av representasjon og deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser i valg og deres lave representasjon i valgte og utnevnte organer», og anbefalte Norge å «fremme deltakelsen til personer med funksjonsnedsettelser, inkludert kvinner med funksjonsnedsettelser, i politisk liv og offentlige beslutningsprosesser med målbare mål og indikatorer». 83 Loven regulerer blant annet hvem som har rett til å fremme klage, hvilke vedtak og handlinger som kan påklages, hvilket organ som er kompetent til å avgjøre saken, frister og saksbehandling, samt krav til klagens innhold. Se ODIHRs og Venezia-kommisjonens uttalelse fra 2010 om norsk valglovgivning. 84 Etter loven kan ikke stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, statssekretærer, politiske rådgivere eller medlemmer av fylkes- og kommunestyrer oppnevnes som medlemmer av Riksvalgstyret. Etter anmodning fra Stortinget gjennomførte Dommerforeningen en åpen utlysning for rekruttering av dommere til verv i Riksvalgstyret. De to ikke-dommermedlemmene nomineres av Arbeiderpartiet og Høyre, mens de to varamedlemmene nomineres av Senterpartiet og Fremskrittspartiet. 85 Etter den tidligere valgloven ble Riksvalgstyret oppnevnt av Kongen i statsråd og hadde ansvar for tildeling av utjevningsmandater. 86 Medlemmene av Riksvalgstyret som er dommere er ikke fritatt fra sine ordinære oppgaver i domstolene.

Norge Side:20 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Loven gir Riksvalgstyret skjønnsmessig myndighet til å avgjøre om klager skal behandles kun på grunnlag av skriftlige innlegg, med muntlige høringer, enten for lukkede dører eller i offentlighet. 87 Riksvalgstyret kan kjenne et valgresultat ugyldig dersom lovbrudd eller feil kunne ha påvirket utfallet. For øvrig kan det konstatere lovbruddet og pålegge valgmyndighetene å rette opp feilene. Riksvalgstyret kan avvise klager som ikke kan behandles dersom vilkårene for prøving ikke er oppfylt, eller dersom klager på samme grunnlag allerede er behandlet. Riksvalgstyrets vedtak er endelige og kan ikke påklages videre. Riksvalgstyret avholder ikke faste møter og har ingen uttrykkelig frist for behandling av klager, noe som avviker fra internasjonal god praksis for valg, men det er lovpålagt å ferdigbehandle klagene før Stortinget tar stilling til valgets gyldighet. 88 Dersom klager fortsatt er til behandling når det nye Stortinget trer sammen, godkjennes mandatene til de nyvalgte representantene bare foreløpig. 89 Riksvalgstyret publiserer informasjon om klager, noe som bidrar til åpenhet. Det bør vurderes å fastsette en fremskyndet frist for behandling av klager, for å sikre en effektiv og rettidig håndtering av valgklager og - tvister. Klagerne bør gis anledning til åpne høringer, i tråd med internasjonal god praksis. Etter den nye loven beholder det nyvalgte Stortinget myndigheten til å avgjøre valgets gyldighet og kan om nødvendig rette opp feil. Valget kjennes ugyldig i én eller flere kommuner dersom et regelbrudd kan ha påvirket mandatfordelingen. 90 I tråd med tidligere anbefalinger fra ODIHR fastsetter valgloven av 2023 at Stortingets vedtak om valgets gyldighet kan bringes inn for Høyesterett. Velgere kan klage over brudd på loven, fordelingen av mandater til valgdistriktene, samt resultatene på valglokale- og distriktsnivå innenfor det distriktet de er manntallsført i. 91 Forhåndsstemmere kan klage på forhold ved forhåndsstemmegivningen i den kommunen de avga stemme. Kun listeforslagsstillere kan klage på fordelingen av utjevningsmandater til partier, distrikter og enkeltkandidater, samt på Stortingets vedtak om valgets gyldighet. Før valget behandlet Riksvalgstyret 68 klager. 92 Av disse ble 17 fremmet av ett parti hvis lister ble avvist i alle distrikter på grunn av for få underskrifter og manglende overholdelse av fristen som følge av tekniske feil. 93 De øvrige klagene gjaldt ulike forhold. 94 Riksvalgstyret avslo de fleste klagene etter realitetsbehandling, mens ett parti fikk medhold i å registrere sin liste. 95 I fravær av lovkrav, og i strid med internasjonal god praksis, ble klagene ikke behandlet i åpne høringer. Informasjon om klagene og 87 Punkt 3.3 h i Venezia- kommisjonens retningslinjer for god praksis i valgsaker fra 2002 fastslår at klagerens rett til en høring med begge parter til stede skal ivaretas. 88 Punkt 3.3 g i retningslinjene fastslår: Frister for å fremme og avgjøre klager må være korte (tre til fem dager for hver instans i første omgang). 89 Det nye Stortinget trådte formelt sammen 11. oktober. 90 § 15-1 viser til brudd på Grunnloven, valglovgivningen og §§ 151, 152, 153 og 154 i straffeloven. 91 Straffbare forhold som utilbørlig påvirkning og trusler mot velgere, kjøp og salg av stemmer, flerstemming og stemmegivning ved fullmakt, feil opptelling og manipulering av opptellingsresultater hører inn under påtalemyndigheten. 92 Se informasjon om klager fremsatt for Riksvalgstyret. 93 Listene innlevert av partiet Alliansen – Alternativ for Norge ble avvist i alle valgdistrikter på grunn av for få underskrifter eller kandidater, eller manglende personopplysninger om kandidatene. Alliansens klage om at kravet til underskrifter fra velgere er i strid med Grunnloven, ble også avvist. Listen fra Norgesdemokratene ble avvist i ett distrikt der det var levert to lister med samme partinavn. En klage på godkjenningen av en liste fra Arbeiderpartiet ble avvist. 94 Andre klager gjaldt forhåndsstemming, feil i velgerinformasjon, bruk av stemmeskannere, opptelling og den generelle gjennomføringen av valget. 95 Industri- og Næringspartiet fikk sin liste avvist i Telemark valgdistrikt fordi partiet ikke leverte den innen fristen på grunn av tekniske feil. Vedtaket ble omgjort av Riksvalgstyret, og partiet fikk stille til valg.

Norge Side:21 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam vedtakene ble likevel publisert raskt på Riksvalgstyrets nettsider, og vedtakene fremstod som godt begrunnede. Samlet sett var behandlingen av valgklager og - tvister både rettidig og effektiv. X. VALGDAGEN I tråd med ODIHRs metodikk for ekspertobservasjoner besøkte team et et begrenset antall valglokaler på valgdagen. De ble ikke foretatt noen systematisk, helhetlig observasjon av stemmegivning, opptelling og sammenstilling av resultater. Valgdagen forløp rolig, og der teamet observerte, var valget godt organisert og effektivt gjennomført, med høy grad av tillit fra befolkningen. Forhåndsstemming var mulig fra 1. juli til 8. august ved kommunenes rådhus og deretter fra 11. august til 5. september ved forhåndsstemmelokaler over hele landet. 96 På valgdagen kunne velgere avgi stemme i et valglokale i sin bostedskommune, og i enkelte kommuner også 7. september. Velgere i utlandet kunne stemme personlig ved utenriksstasjoner eller andre godkjente stemmesteder fra 1. juli til 29. august, eller per post, forutsatt at stemmene ble sendt fra utlandet og mottatt innen kl. 17.00 dagen etter valgdagen. Stemmer avgitt utenfor hjemkommunen ble sendt til velgerens hjemkommunes valgstyre for opptelling. Det var ventet at flere ville forhåndsstemm e enn ved forrige valg, og derfor ble antallet forhåndsstemmelokaler utvidet, samtidig som antallet valglokaler på valgdagen ble redusert. Velgere måtte fremvise gyldig legitimasjon med bilde for å avgi stemme, slik det er presisert i nyere lovendringer og i tråd med en tidligere anbefaling fra ODIHR. Før stemmegivning ble hver velger identifisert og krysset av i det elektroniske manntallet, som var tilgjengelig gjennom internettforbindelse i nesten alle valglokaler gjennom EVA-systemet; denne elektroniske avkryssingen bidrar til å forhindre muligheten for å stemme flere ganger. 97 Stemmesedlene lå i bunker på hyller inne i stemmeavlukket, ordnet alfabetisk etter partinavn. Selv om denne praksisen ikke fullt ut forhindrer at sedler kan bli feilplassert eller skape forvirring blant velgere, var valgmedarbeiderne instruert til jevnlig å kontrollere at alle stemmesedler var tilgjengelige og korrekt plassert. Stemmer avgitt under forhåndsstemming ble lagt i forseglede poser med serienummer og overført til kommunens valgstyre etter stengetid hver dag. Forhåndsstemmene ble telt opp av kommunenes valgstyrer før valgdagen, både manuelt og ved bruk av skannere, og resultatene ble lastet opp i EVA-systemet uten å bli offentliggjort. Den nye valgloven fastsetter obligatorisk manuell opptelling av stemmer avgitt på valgdagen i valglokalet, mens det tidligere var opp til kommunens valgstyre å avgjøre hvor opptellingen skulle foregå. 98 Det skal også gjennomføres en ny opptelling av kommunens valgstyre, som kan velge å bruke skannere eller foreta en ny manuell opptelling. Resultatene kontrolleres opp mot første opptelling og rapporteres gjennom EVA-systemet. Fylkesvalgstyrene gjennomførte en tredje opptelling, ved bruk av skannere, av alle kommuner i fylket før de fastsatte det endelige resultatet. Disse gjentatte opptellingene bidrar til å sikre nøyaktigheten av, og åpenheten rundt, valgresultatet. 96 Forhåndsstemmelokaler ble etablert i kjøpesentre, biblioteker, samt i midlertidige installasjoner oppført i hovedgater, på torg mv. 97 ODIHRs ekspertteam ble informert om at enkelte kommuner benyttet manntall i papirformat. 98 I 2017, én uke før valgdagen, fastsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en forskrift som påla manuell opptelling av alle stemmesedler, angivelig for å imøtegå bekymringer knyttet til opptelling ved bruk av skannere og for å styrke tilliten til valgprosessen.

Norge Side:22 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam XI. ANBEFALINGER Disse anbefalingene, slik de fremgår gjennom hele teksten, er gitt med sikte på å ytterligere forbedre gjennomføringen av valg i Norge og støtte arbeidet med å sørge for at valggjennomføringen fullt ut samsvarer med forpliktelsene Norge har som OSSE -medlemsland, samt andre internasjonale forpliktelser og standarder for demokratiske valg. Anbefalingene bør leses i sammenheng med tidligere anbefalinger fra ODIHR som ennå ikke er fulgt opp. ODIHR står rede til å bistå norske myndigheter med å ytterligere forbedre valgprosessen og følge opp anbefalingene i denne og tidligere rapporter. 99 1. For å sikre lik stemmerett bør valgmyndighetene vurdere nærmere om dagens system er tilstrekkelig i samsvar med likhetsprinsippet. I tråd med internasjonal god praksis bør en slik gjennomgang ta sikte på å styrke likeverdigheten i stemmevekten, samtidig som hensynet til representasjon av tynt befolkede områder ivaretas. 2. For å sikre valgadministrasjonens upartiskhet bør loven endres slik at kandidater ikke kan være medlemmer av valgstyrer på noe nivå. 3. For å styrke personvernet kan det vurderes å lovfeste at bruk av offisielle manntallsdata begrenses til kontroll av manntallet, kombinert med en plikt til å slette alle kopier irreversibelt innen en klart avgrenset frist etter valgdagen. 4. Det bør vurderes å regulere den digitale valgkampen med sikte på å sikre like konkurransevilkår for deltakerne og beskytte velgernes evne til å ta informerte valg. 5. For å sikre like konkurransevilkår og begrense risikoen for at enkeltpersoner eller grupper får uforholdsmessig stor politisk innflytelse, bør det vurderes å innføre grenser for private bidrag og valgkamputgifter. 6. For å styrke åpenhet og ansvarlighet i valgkampfinansieringen bør valgkamp drevet av tredjeparter reguleres og underlegges de samme eller tilsvarende regler for bidrag og utgifter som gjelder for politiske partier. 7. For å styrke åpenhet og tilsyn med valgkampfinansiering bør loven kreve offentliggjøring av inntekter og utgifter både kort tid før og etter valgdagen, samt publisering av revisjonsberetningene sammen med årsregnskapene til de politiske partiene. 8. Det bør vurderes å gjennomgå sammensetningen av Partilovnemnda for å sikre dens uavhengighet, samt å fastsette et tydelig tilsynsmandat for hele perioden for innberetning av bidrag og støtte til partienes valgkamp. 9. For å sikre at alle valglokaler er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, i tråd med bestemmelsene i valgloven og likestillings- og diskrimineringsloven, bør bestemmelsen som åpner for unntak fra kravene om universell utforming av «særlige grunner», oppheves. 99 I punkt 25 i OSSEs Istanbul -dokument fra 1999 (på engelsk) forpliktet deltakerstatene seg til «å følge opp ODIHRs valgobservasjoner og anbefalinger uten opphold». Oppfølgingen av tidligere anbefalinger er vurdert av ODIHRs ekspertteam som følger: anbefaling 3, 4 og 5 fra sluttrapporten om stortingsvalget i 2017 (på engelsk) er fullt ut gjennomført, mens anbefaling 1, 2 og 8 er delvis gjennomført. Se også ODIHRs database over valganbefalinger (på engelsk).

Norge Side:23 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam 10. Det bør vurderes å harmonisere praksis for bruk av stemmesedler med punktskrift, for å sikre blinde velgeres rett til å stemme selvstendig og hemmelig. 11. Det bør vurderes å innføre flere utformingselementer som gjør stemmesedlene tilgjengelige og enkle å forstå og bruke, i tråd med internasjonale standarder og praksis, som for eksempel bruk av partilogoer. 12. Det bør arbeides videre med å forbedre tilgjengeligheten av informasjon om valgprosessen i tråd med de nyeste internasjonale standardene for digital tilgjengelighet, og sikre at slik informasjon også finnes i alternative formater, som lettlest versjon, for personer med nedsatt funksjonsevne. 13. Som fastsatt i artikkel 29 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bør offentlige myndigheter vurdere helhetlige tiltak, inkludert budsjettmessige prioriteringer, for å styrke deltakelsen til personer med funksjonsnedsettelser i det politiske liv. Dette omfatter blant annet å stille til valg, inneha verv og utføre offentlige funksjoner både på lokalt og nasjonalt nivå. 14. Det kan vurderes å styrke Riksvalgstyrets rolle ytterligere ved å gi det tilstrekkelige ressurser til å fungere uavhengig, for å sikre en effektiv behandling av valgrelaterte klage - og tvistesaker. 15. Det bør vurderes å fastsette en fremskyndet frist for behandling av klager, for å sikre en effektiv og rettidig håndtering av valgklager og - tvister. Klagerne bør gis anledning til åpne høringer, i tråd med internasjonal god praksis.

Norge Side:24 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam XII. VEDLEGG: ENDELIGE VALGRESULTATER Parti Stemmer Prosent Mandater Utjevnings- mandater Arbeiderpartiet 902 296 28,0 53 0 Fremskrittspartiet 767 903 23,8 47 0 Høyre 471 602 14,6 24 1 Sosialistisk venstreparti 181 192 5,6 9 4 Senterpartiet 179 994 5,6 9 1 Rødt 171 342 5,3 9 5 Miljøpartiet De Grønne 152 782 4,7 8 4 Kristelig Folkeparti 135 230 4,2 7 4 Venstre 118 941 3,7 3 0 Pensjonistpartiet 26 839 0,8 0 0 Norgesdemokratene 23 260 0,7 0 0 Generasjonspartiet 21 589 0,7 0 0 Industri- og Næringspartiet 18 771 0,6 0 0 Konservativt 15 507 0,5 0 0 Fred og Rettferdighet (FOR) 9 430 0,3 0 0 Sentrum 5 701 0,2 0 0 DNI-partiet 5 280 0,2 0 0 Velferds- og Innovasjonspartiet 4 932 0,2 0 0 Pasientfokus 4 174 0,1 0 0 Redd Ullevål sykehus 2 361 0,1 0 0 Ensomhetspartiet 712 0,0 0 0 Norges Kommunistiske Parti 50 0,0 0 0

Norge Side:25 Stortingsvalg, 8. september 2025 Sluttrapport fra ODIHRs valgekspertteam Registrerte velgere 4 059 218 Avgitte stemmer 3 246 318 Stemmer avgitt til partier 3 219 888 Blanke stemmer 26 430 Valgdeltakelse (prosent) 80,0 Ugyldige stemmer 5 510

OM ODIHR Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) er OSSEs sentrale institusjon for å bistå deltakerlandene med å «sikre full respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, overholde rettsstatsprinsippet, fremme demokratiske prinsipper og (…) bygge, styrke og beskytte demokratiske institusjoner, samt fremme toleranse i hele samfunnet» (Helsingfors-dokumentet fra toppmøtet i 1992). Dette kalles OSSEs menneskelige dimensjon. ODIHR, som har base i Warszawa (Polen), ble opprettet som Kontoret for frie valg under toppmøtet i Paris i 1990 og startet sin virksomhet i mai 1991. Ett år senere ble navnet endret for å gjenspeile et utvidet mandat som også omfattet menneskerettigheter og demokratisering. I dag har kontoret over 150 ansatte. ODIHR er den ledende institusjonen i Europa innen valgobservasjon . Hvert år koordinerer og organiserer det utsendelsen av tusenvis av observatører for å vurdere om valg i OSSE-regionen gjennomføres i samsvar med OSSE-forpliktelser, andre internasjonale forpliktelser og standarder for demokratiske valg, samt nasjonal lovgivning. Metodikken gir en unik og grundig innsikt i hele valgprosessen. Gjennom bistandsprosjekter hjelper ODIHR deltakerlandene med å forbedre sine valgsystemer. Kontorets demokratiseringsarbeid omfatter blant annet sikring av rettsstaten, støtte til lovgivning, demokratisk styring, migrasjon og bevegelsesfrihet samt likestilling mellom kjønnene. ODIHR gjennomfører årlig en rekke målrettede bistandsprogrammer for å utvikle demokratiske strukturer. ODIHR bistår også deltakerland ene med å oppfylle sine forpliktelser til å fremme og beskytte menneskerettigheter og grunnleggende friheter i tråd med OSSEs forpliktelser under den menneskelige dimensjonen. Dette skjer gjennom samarbeid med ulike partnere for å styrke samarbeid, bygge kapasitet og tilby ekspertise innen tematiske områder, inkludert menneskerettigheter i bekjempelsen av terrorisme, styrking av menneskerettighetsvern for ofre for menneskehandel, menneskerettighetsopplæring og - trening, overvåking og rapportering om menneskerettigheter, samt kvinners rettigheter og sikkerhet. Innen området toleranse og ikke-diskriminering gir ODIHR støtte til deltakerland ene i arbeidet med å styrke arbeidet mot hatkriminalitet og hendelser knyttet til rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og andre former for intoleranse. ODIHRs arbeid på dette området omfatter lovgivning, opplæring av politimyndigheter, oppsyn med, rapportering på og oppfølging av reaksjoner på hatmotiverte forbrytelser og hendelser, samt utdanningsaktiviteter for å fremme toleranse, respekt og gjensidig forståelse. ODIHR gir også rådgivning til deltakerland ene om deres politikk overfor minoritetsfolkene rom og sinti. Organisasjonen arbeider for kapasitetsbygging og nettverksutvikling blant rom- og sintisamfunn, og oppmuntrer til deltakelse fra rom- og sintirepresentanter i politiske beslutningsorganer. Alle ODIHRs aktiviteter gjennomføres i nært samarbeid med OSSEs deltakerland, OSSEs institusjoner og feltoperasjoner, samt med andre internasjonale organisasjoner. Mer informasjon finnes på ODIHRs nettsider (www.osce.org/odihr).